Bartekledd festkveld

Oslo Spektrum
12.10.2012
Ikke utsolgt

(SIDE2): Den evigunge 63 åringen er i disse dager på turné med sitt nye album, «Tuskegee» som består av duetter med andre kjente artister. Det er selvsagt umulig å samle alle som har bidratt på platen, så den bartekledde herren har heller valgt en spilleliste som oppsummerer hans lange karriere. Fredag kveld var det Oslos tur til å få besøk, og for en kveld det ble. Hele natta lang!

Trubaduren Jack Rubinacci stod for kveldens oppvarming, og til tross for at han var alene på scenen, med kun en kassegitar som selskap, skapte han greit med liv og fikk god respons fra de frammøtte.

Se bilder nederst i saken!

Men det var jo selvfølgelig Lionel Richie alle ventet på. Det er fem år siden han sist var i Norge, og mange har lengtet etter en reprise. Bandet spilte Richie inn på scenen til tonene av en remix av «Brazil», som endte opp som kveldens desidert dårligste låt. De gikk rett over i en grei versjon av «All Around The World», fulgt opp av «Penny Lover». Sceneproduksjonen var akkurat passe glorete, og dekoren forandret seg i sammenheng med hvilken låt som ble spilt. Lyden var bra, noe som ikke alltid er tilfelle i hovedstadens storstue, og akkurat passe høy. Bandet spilte tight og bra, selv han med åttitallsveisen på gitar funket kule.

Så var det tid for showmannen Lionel Richie til å virkelig skinne. Han skapte en spøkefull og lett stemning, uten at det føltes påtatt, og det ser ut som bandet trives godt på scenen i Spektrum. Han ser forbasket bra ut for tiden, og barten har vel ikke vært flottere siden storhetstiden i The Commodores. Nesten hver eneste låt ble introdusert med en liten historie om hvordan den ble til, noe som kunne blitt langdrygt og kjedelig, men det ble i stedet sjarmerende og personlig.

Endelig var det tid for en giganthit, nemlig The Commodores sin rocka ballade «Easy» fra 1977, med en avslappet Lionel sittende ved flygelet. En flott versjon, men noe som var litt morsomt var at gitarsoloen lignet på den i Faith No Mores cover fra 1992, mer enn den som er i originalen. Kanskje Richie hørte noe han likte? Uansett et av kveldens mange høydepunkter.

Neste låt ut var den litt anonyme «Ballerina Girl», som nok forblir lettglemt. Konserten fikk et uventet stopp når Richie byttet øremonitorer, men han tok det hele på strak arm og smilte, som den veteranen han tross alt er. Her fikk vi også de første smakebitene på selvironien som han har tatt til seg. Godt å se at ikke alle superstjerner har glemt hvordan man ler av seg selv. God stemning, hvis det er lov å si!

En del av sangene ble spilt i kortere versjoner, nesten i medleyform. Noe som funket veldig bra, med tanke på at mange av låtene er ganske like, både i form og tematikk.

- Are you ready to dance? ropte Richie, og alle skjønte hva som skulle komme, nemlig partyhiten «Dancing On The Ceiling». Det tok ikke lang tid før publikum løftet seg fra setene og danset med den sortkledde artisten. Allsangen som startet med «Easy» fikk konkurranse og Lionel viste seg som den feelgood-artisten han kan være. Den lille flørten med Van Halens «Jump» var en artig detalj, for oss med sans for åttitalls rock.

For det er mye fest og på en konsert med Lionel Richie. På tross av at han har en rekke klassiske ballader, og at han er ingen enorm sanger, var det fabelaktig morsomt da de dro på med de raskere låtene. Versjonen av funkeposet «Brick House» satt like tungt som en overvektig anmelder i en altfor trang stol, og fikk Spektrum til å føles som en nattklubb på 70-tallet.

Men når det er sagt, så var det tydelig at mange ventet på balladene. Responsen på låter som «Say You, Say Me», «Hello» og «Three Times A Lady» var øredøvende enorm. Heldigvis har Richie skjønt at disse må spilles så nært som mulig originalene, og selv en forutinntatt anmelder fikk litt klissete gåsehud på overleppa under allsangen på «Hello».

Richie trengte ikke å hinte mye da kveldens absolutte høydepunkt skulle komme, nemlig «All Night Long». Jeg kan ikke huske at jeg har opplevd bedre stemning i Oslo Spektrum! Det ble danset og sunget i enhver krik og krok. Gamle som unge, berusa som edru. Herrejemini, for et monster av en låt!

Så forsvant Richie bak scenen, bare for å dukke opp i en herlig smakløs hvit jakke. «Goodbye» var selvfølgelig siste låt ut, og ble en verdig avslutning på en to timer lang aften med kongen av mustasje og feelgood.

5312