Barndom på 50-tallet

Den røde ballongen og Den hvite hesten - Frankrike 1953 og 1956. Regi: Albert Lamorisse. Med: Pascal Lamorisse, Alain Emery

Aldersgrense: Tillatt for alle

I tillegg til å være fotograf og opphavsmann av brettspillet Risk, ble franskmannen Albert Lamorisse (1922-1970) kjent for to barnefilmer på 50-tallet, som senere har fått klassikerstatus. «Den hvite hesten» fra 1953 og «Den røde ballongen» fra 1956 stakk begge av med Gullpalmen for beste kortfilm på filmfestivalen i Cannes, og den sistnevnte fikk i tillegg en Oscarstatuett for beste originalmanus.

Arthaus setter nå opp Lamorisses to klassiske barnefilmer på kino, til glede for både barn og cineaster.

Filmprogrammet, som varer cirka en time og et kvarter, begynner med den nyeste – altså «Den røde ballongen». Her møter vi en ung gutt, spilt av regissørens egen sønn Pascal, som plukker ned en rød ballong fra en lyktestolpe. Ballongen har sin egen vilje og flyr dit den selv ønsker, men blir som regel trofast ved gutten – og redder ham ut av flere kniper.

«Den røde ballongen» er skutt i farger, og er først og fremst interessant for voksne på grunn av sine flotte bilder av Paris på femtitallet. Den har imidlertid også en enkel og søt historie, fortalt med en rufsete sjarm og med et befriende fravær av kalkulert sentimentalitet, som vil sjarmere de store så vel som de små. Og effektene som er brukt for å bevege ballongen(e) er stadig overbevisende.

Denne filmen vises på fransk med norsk tekst - men inneholder såpass lite dialog at den lett kan spontansuffleres til salens yngste.

Deretter får vi den tre år eldre, sorthvitt-fotograferte og langt mer rurale «Den hvite hesten». Her dreier det seg om en fiskergutt som blir venn med en villhest som noen mindre dyrevennlige franske cowboys ønsker å fange.

Filmen fortelles delvis gjennom en gammeldags – i betydningen insisterende, men ikke usjarmerende – Voice Over, lest av gode, gamle Harald Mæle. Som også framfører det lille som er av dialog – alt på norsk.

I likhet med «Den røde ballongen» er «Den hvite hesten» en enkel liten fabel med tvetydig slutt, men det mest fascinerende ved denne filmen (som oppleves en tanke mer foreldet enn «Ballongen» er de vakre og rå skildringene av voldsomme villhester i ekte kamp.

Begge kortfilmene handler om barn som får seg helt spesielle, ikke menneskelige venner – et tema som vanligvis går rett hjem hos målgruppen. Disse filmene vil nok fortsatt appellere til de minste i salen, samt de filmhistorisk interesserte voksne.

Å kalle dem virkelig stor filmkunst er nok å ta litt hardt i, men her finnes masser av edel enkelhet og smittende sjarm – vesentlige elementer som ofte savnes hos dagens barnefilmer.

SE VIDEO AV DEN RØDE BALLONGEN