Bare si ja!

Yes Man - USA 2008. Regi: Peyton Reed. Med: Jim Carrey, Zooey Deschanel, Rhys Darby, Danny Masterson, Terence Stamp, Molly Sims

Aldersgrense: 11 år

Dagene til bankansatte Carl (Jim Carrey) går hovedsaklig med på å si nei til folks lånesøknader. Kveldene benytter han til å isolere seg i leiligheten sin, savne kona som har forlatt ham og komme opp med dårlige unnskyldninger til vennene som forsøker å få ham med ut på livet igjen.

Et tilfeldig møte med en tidligere kollega fører ham imidlertid til et selvutviklingskurs, som forkynner én enkelt (men ikke nødvendigvis enkel) leveregel: å konsekvent takke ja til absolutt alle forespørsler – og se hva det åpner av uante muligheter og opplevelser.

Rett etter første møte med positivitetsgruppa svarer han motvillig ja på en forespørsel om å kjøre en uhøflig uteligger til en mørk park. Via en ubehagelig motorstopp resulterer dette valget i at han møter levekvinnen Allison (Zooey Deschanel). Overbevist av det gledelige utfallet bestemmer den tidligere nei-sieren seg for å følge formaningen og bryte med avslagsordet for godt. Et positivt farvel til hans frie vilje, som naturligvis også får visse negative konsekvenser.

Yes Man har et enkelt og morsomt premiss, hvilket gjerne må til for å få denne type komedier til å ta av. Og som legger grunnlaget for en mengde hysteriske scener hvor en inspirert Jim Carrey får flekset sin komiske muskulatur. Samtidig har filmen et romantisk grunnplott, som ikke minst fungerer på grunn av den sjarmerende Zooey Deschanel. Men som også gjør at vi bruker litt mye av den siste halvtimen på å hake av plottpunkter vi har sett komme en god stund i forveien.

I en sentral birolle møter vi new zealanderen Rhys Darby som Carls nerdete sjef Norman, som også tilfører filmen både humor og sjarm – selv om det trekker litt ned at rollen er tilnærmet identisk med den han spiller i HBO-serien Flight of the Conchords. Terence Stamp som selvutviklingslederen Terrence er glitrende som alltid, og det er interessant å se at den aldrende, britiske karakterskuespilleren har fattet interessere for komedier, med roller i både denne og Get Smart i år.

Etter Mike Myers svake Love Guru er det godt å se en virkelig gøyal selvutviklingskomedie. Yes Mans fremste styrke er at den ikke utelukkende baserer seg på Jim Carreys humoristiske talenter, men kombinerer dette med en genuint god idé. Muligens litt for nært beslektet med Liar Liar, men med en vri som kjennes relevant i disse hjelp til selvhjelp-pregede tider. Filmen vil neppe bli stående blant Jim Carreys beste, men byr likevel på opptil flere øyeblikk med den fleksible komikeren på sitt morsomste.

SE VIDEO AV YES MAN