Bak geishaens maske
Dessverre klarer ikke «Geisha» å trigge den store innlevelsesevnen. Det hele blir interessant og vakkert, men aldri spesielt gripende.
Geisha (Memoirs of a Geisha) – USA 2005. Regi: Rob Marshall. Med Zhang Ziyi, Michelle Yeoh, Gong Li, Ken Watanabel
Aldersgrense 7 år
Arthur Goldens roman fra 1997 ble en dundrende suksess, ikke minst fordi den på dramatisk vis lettet på sløret på en av verdens mest mytiske profesjoner – geishaen. Golden berettet med grunnlag i en geishas historie og nitidig research om hvordan unge jenter ofte ble solgt og plassert i hamamachiene, eller geisha-distriktene, i Japan.
Ved å blande fiksjon og fakta tegnet han et bilde som fascinerte millioner. Sayuri blir solgt av sin far til en av de mest velstående geishahusene i Japan. I skyggen av sin store rival Hatsumomo, blir hun lært opp i alle geishaens kunster til hun en dag blir den største av dem alle.
Rob Marshall har gjort det ytterste for å gjenskape geishadistriktene og det strenge hierarkiet som rådet. Den beinharde disiplinen og den sterke rivaliseringen innad er godt beskrevet. Suzuka Ohgo som lille Chiyo, som senere blir Zhang Ziyis store geisha Sayuri er et funn i rollen som den vesle jenta. Mens Michelle Yeoh, Gong Li og Zhang Ziyi utgjør en flott trio over kvinner som i løpet av få år ser sin begrensede livsform bli latterliggjort og ebbe ut.
Regissør Marshall lar oss aldri glemme at midt i denne vakre verdenen, lå det en brutalitet i at geishaene helt var prisgitt mennenes gunst. Å posisjonere seg og sikre seg en velgjører var alfa og omega.
Dessverre klarer ikke «Geisha» å trigge den store innlevelsesevnen. Det hele blir interessant og vakkert, men aldri spesielt gripende. Bilde for bilde legges det opp til et episk verk av dramatiske proposjoner, men til tider minner Marshalls film og regi mer om en såpeopera.
Der Golden maktet å fascinere med geishaens mystikk og sensualitet, synes sensualiteten bare glimtvis på lerretet. «Geisha» metter kanskje øyet, men ikke hjertet til kinopublikum.