Bak denne porten forsvares Norge

(Avisa Nordland) Et par mil fra Bodø. Akkurat der langstrekket etter Tverlandet tar en sving. Står skiltet. Som peker mot venstre. «Reitan».

De fleste av oss kjører forbi, merker det knapt.

Men hver dag tar 500 mennesker av akkurat her, for å gå på jobb. Ved Norges eneste og ubestridte militære hovedkvarter.

Millioner tonn

Vi er på vei inn i fjellet. Over oss hvelver millioner av tonn natur seg. De hvitmalte tunnelveggen gir en lett følelse av klaustrofobi. En mild vind blåser oss i møte. Den skal føre røyken ut, i tilfelle brann.

En soldat på sparksykkel passerer, og hilser smilende på min guide, presseoffiser Ivar Moen.

Tunnelene inne i fjellet er mange kilometer lange, så dette relative nye, militære framkomstmiddelet gjør livet lettere for både sivilt og militært ansatte.

Toppsjefen

Etter noen hundre meter tar tunnelen en knekk til høyre. Den er der for å dempe effekten av et eventuelt atombombetreff.

Slik måtte man tenke da anlegget ble bygget, for 50 år siden. Den gang den kalde krigen var på sitt mest frosne.

16.000 kvadratmeter fyller fjellanlegget. Fordelt på fem etasjer. Det er dobbelt så mye som på fylkeshuset i Bodø.

Et «hangarskip» i fjell, kaller han det, mannen som møter oss vel en halv kilometer inne i berget.

Og er dette et hangarskip, så er han definitivt mannen på kommandobrua. Morten Haga Lunde, operativ toppsjef for hele det norske forsvaret.

Syria

Fra kjemiske våpen i Syria til grensevakter i Sør-Varanger, fra ressursovervåkning i nord til brannslokning i sør, fra Khyberpass til cyberforsvar.

Det norske forsvarets oppmerksomhet og aktiviteter er spredt på flere områder enn noen gang før; er mer mangslungne, mer sammensatte. Og alt styres det herfra. Fra Reitan, fra Bodø.

Akkurat i dag er det Syria og Flatanger som får mest oppmerksomhet.

I fjellets hjerte ligger operasjonsrommet. Her finner vi Nord-Europas største videovegg, som i dag domineres av et kart over havområdene mellom Syria og Kypros. Der norske marinefartøyer arbeider med å frakte Syrias kjemiske våpen ut av landet.

Nærområdene

På midten av veggen oppdateres operasjonsloggen fortløpende. Akkurat i det vi kommer inn handler det om brannslokning i Flatanger. Et av forsvarets Bell-helikoptre er sentralt i slukningsarbeidet og får sine bevegelser plottet inn på skjermen.

I tillegg til helikopteret har Forsvaret bidratt med soldater, flyfoto fra F16-fly og kontroll med luftrommet. Synlige bevis på det militæres økende sivile rolle.

Likevel er det et helt annet kart som dominerer videoskjermen.

I dag som alle andre dager. Det viser Norge og våre nærområder. Våre fjell, våre grenser og våre hav. Enorme områder som det er forsvarets hovedoppgave å bevokte og beskytte.

I et lite land som vårt er det helt riktig å utnytte våre felles ressurser, sier Lunde, og Forsvaret har stor kapasitet som kan settes inn raskt når det skjer noe.

– Men selv om vi gjerne kaster oss rundt når det brenner, er det viktig å forstå at våre oppgaver fremdeles er primært militære. Det er det som er kjernen, å kunne forsvare Norge og norske interesser.

Orion

De siste fire årene har generalløytnant Lunde hatt sitt arbeid inne i fjellet på Reitan. Først som nestkommanderende, det siste året som selveste «sjefen».

En stor tv-skjerm på kontoret er hans fremste kontakt med verden utenfor; her kan han blant annet følge med på området utenfor fjellanlegget, der sola i dag legger gull over Saltfjorden.

Kontoret er også fullt av minner fra Lundes tidligere liv. Et bilde av et Orion-fly, et maleri av en Catalina over Andøya. Der han 21 år gammel begynte sin militære karriere, som navigatør på en Orion-maskin. En tid han fremdeles husker med glede, tross en lang og suksessrik miltær karriere i årene etterpå.

Steigen

Om fjellanlegget er et hangarskip er resten av anlegget på Reitan dets hjemmehavn. Mye av framtidens utvikling skal skje her ute, men noen tilbringer allerede mer tid her enn i fjellet.

To nybygde utkikksplattformer brukes mye, særlig av røykerne. Men for de fleste er jobben i friluft av det alvorlige slaget.

En av dem er Eivinn Johnsen (21) fra Hustoft i Steigen.

Han avtjener verneplikten på Reitan, og jobber primært med vakthold og sikkerhet. Han ville først og fremst hit fordi det er nær heimen, men også fordi det virket spennende å jobbe ved et hovedkvarter.

Det har han ikke angret på.

– Det har vært enda bedre enn forventa, både oppgavene og folka her.

Facebook

Og Eivinn er ikke alene om å avtjene verneplikten på Reitan. Få steder i Forsvaret får en menig så mange spennende og varierte oppgaver. Fra jus til datateknologi.

Blant annet er det vernepliktige som står for den viktige datainnhentingen i kommandorommet.

Ifølge Lunde en helt avgjørende funksjon.

– Det er disse som finner de rette bildene, de rette fakta, vi må alltid ha fakta før vi kan gjøre noe! Og her kan ikke hvem som helst jobbe. En ting er datakunnskapene, de må være disiplinerte også, her kan man ikke sitte på Facebook om det er litt rolig.

Truet

Det er ingen selvfølge at det norske forsvaret skal styres fra Reitan. I 2001 vedtok Stortinget å legge Norges operative hovedkvarter til Jåtta utenfor Stavanger.

Det er ingen hemmelighet at sentrale personer i Forsvaret den gang helst ville stenge Reitan for godt.

I stedet vedtok Stortinget å opprette en egen krisestyringskommando for nordområdene der.

Kort tid etter kom regjeringens Nordområdemelding, og i 2008 gjorde Stortinget om sitt vedtak. Reitan, ikke Jåtta, ble Norges eneste militære, operative hovedkvarter.

Kursk

Man kan på mange måter si at det var russerne som reddet Reitan. I regjeringens nye nordområdesatsing var de gode forbindelsene østover, som Reitan hadde bygget over flere tiår, gull verdt.

Kontakten begynte alt på 90-tallet, men Reitans sentrale rolle i forbindelse med den dramatisk redningsoperasjonen etter ubåten Kursks forlis befestet samarbeidet for godt.

Etterpå understreket Nordflåtens ledelse gjentatte ganger at Reitan var deres foretrukne kontaktpunkt med hele Nato-systemet.

Skype

Kontakten østover er fremdeles god, Lunde er nettopp kommet tilbake fra et møte med FSBs grensevakttjeneste i Kirkenes. Og den direkte linjen til Nordflåten som admiral Skorgen fikk opprettet i 1999 er for lengst oppgradert.

I dag snakker Haga Lunde med Severomorsk en gang i uken; på Skype.

Han mener disse kontaktene har hatt en betydning som går langt ut over den militære.

– Gjennom vår gjensidige, profesjonelle respekt bygget vi tidlig tillit over grensene.

Slik ble det militære på mange måter et lokomotiv i normaliseringen av de norsk-russiske forbindelsene.

450 millioner

Flytting av militære enheter er ikke billig. 450 millioner kroner kostet det å flytte overkommandoen fra Jåtta til Reitan I 2008.

Pengene gikk blant annet til å utvide forlegningen i Bodin leir med nye hybelbygg og styrke infrastrukturen på Reitan.

I løpet av de neste tre årene skal det investeres 350 millioner til på Reitan. Millionene skal sørge for at Generalinspektøren for luftforsvaret og hans stab også får plass her.

Byggearbeidene skal etter planen starte neste år, og innen 2017 skal mellom 4.000 og 6.000 nye kvadratmeter stå ferdig.

Luftforsvar

Det er på mange måter en sirkel som sluttes når det nettopp er generalinspektøren for Luftforsvaret som nå havner på Reitan. Ingen vet med sikkerhet hvorfor man i sin tid valgte å legge den nordnorske overkommandoen til nettopp Bodø.

Men man vet at Luftforsvaret ønsket det. Harstad var det andre alternativet, men også USA – som finansierte mye av utbyggingen støttet Bodø, og dermed ble det slik.

At luftforsvaret allerede hadde sitt nordnorske operasjonssenter i den gamle tyske bunkeren på Hernes, spilte nok også inn. Samt nærheten til radarstasjonen på Klettkoven i Misvær. I 1958 begynte byggearbeidene på Reitan, og overkommandoen ble tatt i bruk den 16. juni 1963. Samtidig ble anlegget på Hernes lagt ned.

Kaffe

Tre som har vært med på nesten hele denne reisen møtes hver dag i kjelleren til det gamle hovedbygget på Reitan. Deres jobb er å evaluere det enorme arkivmaterialet som finnes her; hva skal nedgraderes, hva skal oversendes Riksarkivet og hva forblir hemmelig.

De har alt levert flere hundre hyllemeter fra seg, og mer vil det bli.

Her; bak hvitmalte gitre, lå en gang noe av det hemmeligste av det hemmelige i det norske forsvar.

Nå er det i ferd med å bli historie; som så mye annet av det Kjell Lutnes, Knut Bertheussen og Øyvind Helland har vært vant til å kalle Det Norske Forsvaret.

Verden har forandret seg, oppgavene likeså; men nå håper de tre det i hvert fall kan bli ro rundt strukturen.

Rommet de tre arbeider i domineres av et stuebord og en dobbel kaffetrakter. Som jobber overtid.

Det meste går seg til, sier Bertheussen, med kaffe og common sense. Han snakker om arkiveringsarbeidet, men det er neppe noe dårlig råd for resten av Reitan heller.

Les flere saker fra Avisa Nordland.