Avstand mellom høydepunktene

Going the Distance - USA 2010. Regi: Nanette Burstein. Med: Drew Barrymore, Justin Long, Christina Applegate, Charlie Day, Ron Livingston

Aldersgrense: Tillatt for alle

Mange romantiske komedier sliter med å komme opp med gode grunner til at hovedpersonene skal bruke halvannen time på å få hverandre. Alt for ofte dreier det seg om svært konstruerte misforståelser, eller at de to i handlingens sentrum er så tilsynelatende forskjellige at det tar dem litt tid å innse at de egentlig er sjelevenner.

«Going the Distance» tar derimot tak i et reelt problem mange vil kunne kjenne seg igjen i, og som så vidt jeg kan huske har blitt behandlet overraskende sjeldent av denne sjangeren. Nemlig avstandsforhold.

Da han møter henne i denne filmen, er han akkurat dumpet av dama, mens hun snart skal vende tilbake fra praksisplassen i New York til journaliststudiene i San Francisco. Ingen av dem er med andre ord klare for å innlede noe seriøst. Men etter å ha tilbrakt seks magiske uker sammen innen hun reiser, bestemmer de seg for å holde på tosomheten til tross for alle milene. For det er like umulig for ham å oppgi musikkbransjejobben i det store eplet, som det er for henne å få journalistjobb (for øvrig et påfallende utbredt yrkesvalg for kvinnelige hovedroller i romantiske komedier) samme sted.

I hovedrollene møter vi Drew Barrymore og Justin Long, angivelig av-og-på-kjærester i virkeligheten. Kan hende de var mest av under innspillingen, for kjemien dem imellom er sjeldent over middels. Slik sett er det kanskje like greit at de tilbringer mye av spilletiden i hver sin by.

Men på samme måte som det kan være vrient å holde et forhold ved like når avstanden er stor, sliter filmen med å holde både komikken og dramaet i live. Innen den er halvveis går handlingen merkbart på tomgang.

Som så alt for mange romantiske komedier forsøker Going the Distance å piffe opp forholdet med pussige bikarakterer, i dette tilfellet hans to håpløse kompiser og hennes skrudde søster med tafatt mann og rampete datter. Men ingen av dem bidrar med noe særlig som fortjener å betegnes som morsomt.

En viss andel komiske scener er dessuten tildelt Justin Long, uten at han utviser samme talent på området som sin kvinnelige motspiller. Spesielt er en flau selvbruningsepisode lite egnet for latter.

Når alt dette er sagt, har «Going the Distance» en tematikk som ikke bare kjennes oppkonstruert, og noen genuint fine øyeblikk. Men dessverre er det litt for lang avstand mellom dem.