Avsatt hertug arvet Luxembourg

Gammel familiepakt gjorde landet selvstendig.

Publisert

(SIDE2): Willem III var konge av Nederland og storhertug av Luxembourg, men da han døde i 1890 ble de to landene splittet, fordi det eksisterte var ulike arveregler for den nederlandske kongetronen og den luxembourgske storhertugtittelen.

Kong Willem III hadde hatt tre sønner, men alle tre døde før ham, uten å etterlate seg arvinger. Kongen sørget for å innføre kvinnelig arverett til den nederlandske tronen, mens en gammel familiepakt regulerte hvem som skulle arve storhertugtittelen.

Avsatt og innsatt
Da kongen døde i 1890, ble Wilhelmina dronning av Nederland, med moren Emma som regent, mens Luxembourg ble arvet av en fjern slektning, Adolf, som tilhørte fyrsteslekten Nassau-Weilburg.

Adolf hadde tidligere regjert hertugdømmet Nassau, men havnet på tapersiden i krigen mellom Østerrike og Preussen.

Hertugdømmet ble innlemmet i kongedømmet Preussen, og i 1866 mistet Adolf tronen.

Årene gikk, og i 1890 ble den 73 år gamle hertugen igjen hentet fram i lyset, da Willem III altså døde, og Nassau-familiens pakt gjorde Adolf ble storhertug av det uavhengige Luxembourg.

Arvet slottsruiner
Storhertug Adolf hadde vært gift to ganger, første gang i 1844 med en niese av russiske tsar Nikolai I. Hun døde imidlertid et år seinere i barselseng, og heller ikke barnet overlevde fødselen.

I 1851 giftet han seg igjen, denne gang med en tysk prinsesse. Paret fikk fem barn, men bare to av dem levde til de ble voksne.

Siden ingen storhertug hadde bodd i Luxembourg på lang tid var slottene han arvet bare ruiner, men i 1891 kjøpte han borgen Fischbach.

Adolphe, som han ble hetende på fransk, foretrakk imidlertid å bo hjemme i Hohenburg i Bayern, og overlot alle politiske beslutninger til landets statsminister.

Sikret kvinner arverett
Storhertug Adolphe levde til han ble 88 år gammel, og da han døde i 1905 ble han etterfulgt av sin sønn, storhertug Guillaume IV.

Den nye storhertugen hadde bare døtre, og i tillegg hadde han dårlig helse.

For at storhertugdømmet ikke igjen skulle arves av en fjern slektning, endret Guillaume allerede to år etter at han kom på tronen den gamle familiepakten.

Han fikk nasjonalforsamlingens tilslutning til grepet, og i juli 1907 ble hans eldste datter Marie-Adélaïde formelt landets tronarving.

(Kilder: Wikipedia, Cour Grand Ducale de Luxembourg)