- At jeg fikk en shitstorm mor meg er vel mildt sagt

(SIDE2:) Journalist i Dagens Næringsliv, Mina Ghabel Lunde (31), vakte stor oppmerksomhet etter sin tweet om språket til artist Don Martin da han holdt takketale på Spellemannsprisen tidligere i januar.

Ingen direkte respons fra Don Martin

«Jeg forstår ikke hvorfor nordmenn med norsk som eneste morsmål snakker gebrokkent», twitret Ghabel Lunde.

Hun fulgte senere opp i en Twitter-melding, hvor hun skrev:

«Så bare sendingen på tv. Mer Ali i borettslaget enn Lillebjørn Nilsen. Det er lov det, men jeg synes det er en merkelig greie».

I et blogginnlegg som i dag er publisert i Dagens Næringsliv skriver 31-åringen om den voldsomme debatten hun startet på sosiale medier. Ghabel Lunde påpeker også at hovedpersonen selv, artist Don Martin, ikke har valgt å svare på tweeten til journalisten. Han har likevel trykket «like» på andres sinte og kvasse tilbakemeldinger som går tilbake på hennes språk-kommentar.

Den uredde dama skriver at hun har måttet tåle en hel del negative og sterke kommentarer og sier at hun for eksempel ble kalt for «pænchod» (punjabi for «søsterpuler»(!) på Twitter:

«At jeg fikk en shitstorm mot meg er vel mildt sagt. Riktignok ikke ett eneste ord fra mannen selv, som satt og fulgte med og trykket på favourite-knappen på en tweet der jeg ble kalt «pænchod» (punjabi for «søsterpuler»(!)», skriver Ghabel Lunde.

Les innlegget her:Forbistrert vind fra øst

DN-journalisten har fått mye kritikk for uttalelsen. Ghabel Lunde er imidlertid selv født i Iran. og i sin kommentar forklarer hun at hun lærte å snakke norsk fra scratch som ni-åring.

I dag har 31-åringen det hun selv kaller for «utvannet Kongsberg-dialekt» og påpeker i innlegget at hun er opptatt av at språk brukes riktig.

Hun merker godt engasjementet som har oppstått på grunn av twittermeldingen, men til tross for at journalisten har måtet tåle mye negativt, kan hun også fortelle om mange positive tilbakemeldinger. På bloggen har hun utelukkende fått positive tilbakemeldinger.

- Jeg har fått overveldende mange tilbakemeldinger, som er nesten utelukkende positive. Mange kjenner seg igjen i det jeg skriver og takker meg for at jeg satte ord på noe som har plaget dem. Det gjør meg glad, sier Mina Ghabel Lunde til Side2.

- Terskelen for å skjelle ut folk, gi dem fingeren og bruke stygge ord er mye lavere enn om du står ansikt til ansikt med dem. Jeg har blitt kalt ting og fått halvtrusler, men det er mer pinlig enn skummelt, sier hun.

Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum er enig med Ghabel når det gjelder tankegangen om riktig og korrekt språkbruk.

- Å lære seg norsk er første bud for å gjøre det godt i Norge, sier redaktøren.

Han sier at den underliggende diskusjonen er alvorlig og at det handler om å lære og å bruke det norske språket ordentlig.

- All forskning viser nemlig at barn som lærer å lese, skrive og snakke godt norsk tidlig, gjør det bedre på skolen, får bedre jobber og lever lenger, mener Stavrum.

Les mer i hans blogginnlegg her: «Lær norsk og lev lenger»

- Mitt ønske er at også jenter med strenge muslimske foreldre kan få de samme mulighetene som andre jenter

Ghabel Lunde tror mange er enige med hennes egne tanker om «Øst»- og «Vest»-Oslo og språkdebatten. Samtidig påpeker hun at det handler om mer enn hvordan man snakker og bruker språket.

«Språkdiskusjonen er ikke den eneste der de mest velmenende blant oss insisterer på kategorisering. Mitt inntrykk er at det i den offentlige norske debatten i dag er en slags forventning om at man tilhører én av to karikerte og polariserte leire: De som elsker innvandrere og hater kapitalisme, og de som hater innvandrere og elsker kapitalisme. Hvis jeg da sier at jeg synes det er trist å se jentebarn i hijab eller at det er hensiktsmessig å snakke om overrepresentasjon av ikke-vestlige innvandrere blant overfallsvoldtektsmenn, eller gud forby begge deler, havner jeg kjapt og automatisk i siste kategori», skriver journalisten.

«Mitt ønske er at også jenter med strenge muslimske foreldre kan få de samme mulighetene som andre jenter. Jeg synes det er urettferdig at man sender bekymringsmeldinger når lille Hans på åtte ikke får feire bursdag fordi foreldrene er Jehovas vitner, men at ingen foretar seg noe når Fatima på seks må gå med hijab og ikke får ha svømming med de andre barna. Jeg mener hensynet til barnas framtid og den reelle muligheten til å ta egne frie valg, må veie tyngre enn foreldrenes rett til å kle dem opp etter anstendighetskriterier stilt i hjemlandet», skriver Ghabel i innlegget.

Til Side2 utdyper Ghabel at hun mener det skal handle om barnas beste uavhengig av foreldrenes tro og religion.

- Noen av dem som ønsker å være veldig tolerante overfor andre kulturer blir så forsiktige noen ganger at det bikker over. Eksempelet i teksten er reelt, og jeg synes det er leit fordi det handler om barns beste, uavhengig av foreldres religiøse overbevisning, mener hun.

- Man kan si at det er foreldrenes rett til å bestemme hva deres barn skal og ikke skal gjøre og være med på, men jeg har inntrykk av at folk er generelt mer forsiktige når det er minoritetsbarn det dreier seg om. Det er viktig å skille mellom toleranse og passivitet, sier journalisten.

Side2 har ikke lyktes med å komme i kontakt med Don Martin.