Ari Behn fortviler: - Helt avskyelig hva folk får seg til å skrive
En sjelden gang leser Ari Behn kommentarer om seg selv. Han holder ikke ut lenge.
(moss-avis.no): – Helt siden jeg var liten har jeg malt. Bestefar var lokal kunstner og på Steinerskolen i Moss tegnet og malte vi hver eneste dag.
Ari Behn er tilbake på hjemtraktene der alt startet.
For anledningen inviterer Soli Brug Galleri inn til et kunstnerisk nabolag.
Behn, Unni Askeland, Elling Reitan og Davood Zandian har alle tatt med seg kunsten og flyttet inn i hvert sitt tømmerhus på gården.
En banner med påskriften «Hater Ari Behn» pryder inngangspartiet til kunstneren selv.
– Det har alltid vært mye historier og meninger om meg i media. Nå vil jeg fortelle min egen historie, sier Behn, og åpner døra inn til «soverommet sitt».
– Dette er mitt rom med mine ting. Omtrent slik jeg har det på privaten, sier Behn.
Utstillingen «Et rom i offentligheten» er Behn sin måte å ta igjen på.
– På mange måter har jeg bedt om det selv. Jeg er takknemlig for mye, men det kan også være vondt å leve under det trykket jeg gjør.
– Når er det vondt?
– Se deg rundt, svarer Behn.
Bøker, papirer og malerier ligger strødd utover gulvet. På badet både dusjer og bader dukker i det som skal forestille blod. Et opptak av Oddmund Raudberget som kritiserer kunsten hans lurer seg ut av en høyttaler.
Sammen med hans nye malerier har også lange kommentarfelt fått plass på tapetveggen.
– Kommentarfelt er en eneste kloakk. Helt avskyelig hva folk får seg til å skrive der. Det finnes ingen kjøreregler, sier Behn.
– Hvis jeg føler meg sterk kan jeg dukke ned i kloakken og lese det som skrives om meg, men der orker jeg ikke være lenge.
– Så du blir lei deg?
– Det er klart jeg blir lei meg. Jeg tror ikke man lærer seg å ikke bli påvirket. Det gjør i hvert fall ikke jeg.
Men utstillingen handler ikke bare om Ari Behn. Den handler om å være i det offentlige rom.
– Det gjelder oss alle. Ikke bare i det store media, men også i andre settinger. Vi blir hele tiden sett og vi har alle meninger om hverandre. Jeg vil gjør folk som kommer hit bevisst på nettopp det.
I nabohuset har Unni Askeland samlet sammen egen kunst fra 1984 og fram til i dag.
Hun har blant annet brukt en selvopplevd livskrise som utgangspunkt for et av verkene hennes.
– Dette året startet med at jeg mistet fire gode venner. Det ble fire begravelser i løpet av seks uker. Da begynner du å tenke over hva som faktisk betyr noe, sier Askeland.
Også Davood Zandian og Elling Reitan stiller ut nye verk.
Zandian er opprinnelig født i Iran, men bor nå i Sarpsborg. Forsiktig bruker Zandian begrepet magisk realisme om sine arbeider.
Reitan er født i Trondheim, og har blant annet hatt flere års læretid hos Odd Nerdrum. Nå står han derimot på egne bein, og er særlig kjent for sine farger og surrealistiske motiv.