Anstendig burlesk
Respektabel Christina Aguilera i en velkomponert musikal som kunne vært mer uskikkelig.

Burlesque - USA 2010. Regi: Steven Antin. Med: Christina Aguilera, Cher, Eric Dane, Stanley Tucci, Kristen Bell, Cam Gigandet, Alan Cumming, Julianne Hough, Peter Gallagher, Blair Redford, David Walton
Aldersgrense: Tillatt for alle

Popstjernestatus er ingen garanti for suksess på lerretet. Få kan måle seg med Madonna på musikkscenen, men filmkarrieren hennes har aldri tatt helt av. Mens Britney Spears «Crossroads» og Mariah Careys «Glitter» begge er blant 2000-tallets mest utskjelte filmer.
Likevel er det forståelig at Christina Aguilera har villet prøve seg på hovedrollen i denne musikalfilmen, som er som skapt for henne. Noe den trolig også er.
LES ALLE SIDE2s FILMANMELDELSER HER
Scenekunstformen burlesk, eksponert her hjemme av The Fleshoticas og over hele verden av Dita von Teese, krever nemlig en kombinasjon av uskyld og uskikkelighet som få besitter mer av enn nettopp X-tina. På sin forrige plate «Back to Basics» hyllet hun dessuten noen av de samme musikalske retningene som det danses til på burleskscenen.
For den som ikke vet hva burlesk er, så minner det om stripping, men med mer vekt på humor, sjarm og femtitallsestetikk enn blottlegging av intimsoner.
I denne filmen er det hollywoodutgaven vi får se, som er en slags lettkledde Broadway-numre som egentlig ikke minner så mye om stripping i det hele tatt. Man kunne ønske at filmen var mindre anstendig i så måte, men det hjelper at musikken i disse innslagene til tider er skikkelig heftig. Positivt er deg også at lydsporet for øvrig byr på låter av blant annet Madonna, Modern English, Alphaville og Mazzy Star, framfor sentimental filmmusikk.
«Burlesque» begynner riktignok litt umusikalsk, men rundt ti minutter uti finner den tonen. Historien om småbyjenta Ali (Aguilera) med en sterk stemme og en like sterk drøm, som reiser til Los Angeles og oppdager en vidunderlig ny verden på burleskklubb, er like tradisjonell som pyntet tre i stua på julaften. Uten at det nødvendigvis skal holdes i mot den.
Vi følger Alis kamp for å overbevise nattklubbeier Tess (Cher) om at hun burde opptre istedenfor å servere, mens Tess kjemper for klubbens eksistens. Innimellom sangnumre fra både Cher og Aguilera er det naturligvis også plass til romantiske intriger med fyren bak baren, og maktkamp med klubbens mindre sympatiske diva. Alt dette er som det skal være.
Filmen hadde imidlertid tjent på å gå litt dypere inn i den delen av historien hvor Ali står i fare for å velge den mørke siden. Her mister vi henne, mens vi burde blitt fristet sammen med henne. Men jeg ser for så vidt at det faller på sin egen urimelighet å kritisere en film som dette for å være overfladisk.
At Christina Aguilera overbeviser i sang- og dansinnslagene er ingen overraskelse, men det er gledelig å kunne melde at hun også gjør en respektabel innsats i filmens øvrige scener. Det er dessuten en fornøyelse å se Cher (som ikke synes å ha eldes siden åttitallet) som klubbens matriark, mens Stanley Tucci sjarmerer som vanlig i rollen som hennes skeive høyrehånd.
Til tross for tittelen er ikke «Burlesque» den ultimate burleskfilmen. Den er imidlertid en velkomponert og fengende musikal, som heldigvis har mer å vise fram enn hovedrolleinnehaverens artistkarriere.
SE VIDEO AV BURLESQUE