Anne Britt fikk en uventet telefon – så kom dronningen på besøk

Smettvev er en gammel norsk veveteknikk. I smettvev smettes tråden som veves inn – altså tråden som går på tvers i veven – for hånd gjennom utvalgte av de loddrette trådene. De hadde lett lenge før de endelig fant henne og tok kontakt.

Å veve smettvev er en rødlistet håndverksteknikk som bare ganske få behersker. Det er Statsbygg som eier det gamle «slottet» til statsminister Christian Michelsen i Bergen – et slott som sto ferdig i 1900 og er bygget i mur. 

Nå skulle de fornye de vevde tekstilene i hallen: trekk til to sofaer, åtte lenestoler og tre taburetter, i tillegg til duker og puter.

Anne Britt måtte gå noen runder med seg selv etter at hun fikk telefonen.

– Jeg forsto ganske raskt at å erstatte de hundre år gamle trekkene med nye ville ta laaang tid, og jeg hadde heller ikke så veldig lyst. Men mannen min, Jan Ove, overtalte meg til å dra til Bergen – i alle fall for å se.

Og litt senere, etter at hun hadde sett trekkene og tenkt seg nøye om, takket hun ja. Det romantiske Gamlehaugen-slottet var, da det ble bygget, utvilsomt en av Bergens største og flotteste privatboliger.

I 1925 startet Michelsens svoger, statsråd Kristofer Diedrich Lehmkuhl, en pengeinnsamling for å kjøpe Gamlehaugen, og boligen ble altså en gave fra folket til den nye kongefamilien. Samme år bestemte Stortinget at staten skulle overta eiendommen. I dag brukes bygningen både som museum og som kongebolig i Bergen.

Privatbesøk av dronningen

På gården der Anne Britt bor, sørøst for Nordfjordeid, ligger også Lotsberg Veveatelier. Atelieret etablerte hun i 2000. En følge av at Anne Britt tok på seg oppdraget, var at hun to år senere, høsten 2023, fikk privatbesøk av dronning Sonja hjemme på gården. Besøket hadde vært planlagt i lang tid, men Anne Britt fortalte ikke om det til noen.

– Det var for å få arbeidsfred fra pressen?

– Ja, kanskje det. Når noe er privat, så er det nettopp det – privat. Bare mannen min visste at hun skulle komme, og besøket gikk helt fint.

– Vi er heldige som har en så interessert og flott dronning, kommenterer Anne Britt.

Våren etter ble hun også intervjuet av dronning Sonja fra scenen foran 260 tekstilinteresserte gjester som var samlet i Dronning Sonja Kunststall i Oslo. Dronningen var dermed svært godt forberedt. Men tilbake til oppdraget.

Mye vitenskap

Dersom Anne Britt hadde takket nei, ville oppdraget mest sannsynlig gått til veversker i utlandet. Men for å finne frem til de riktige, originale fargene på trådene måtte det lirkes ut tråder som hadde vært beskyttet mot lys. Noen av dem måtte også analyseres ved et laboratorium i utlandet.

Oppdraget med å lage ny ulltråd gikk til den tradisjonsrike Hillesvåg Ullvarefabrikk på Hjelmås. Det var de som fikk analysert fargene i Tsjekkia, mens selve spinningen ble gjort på fabrikken i Norge. Og den som tegnet av og laget nye mønstre til Gamlehaug-tekstilene, var Anne Britt. Neppe tilfeldig at valget falt på henne, siden hun har rundt 40 års erfaring med vev.

I alt måtte hun veve fem prøvelapper før hun fant det riktige oppsettet. Å lage smettvev er ingen enkel affære. Særlig vanskelig er det å arbeide med oddetall.

Fire oppstadvever

På atelieret på gården har Anne Britt fire oppstadvever – en type vevstol med oppspent renning (loddrett oppsett), altså en eldre type vev som ble brukt før flatvevstolen (vannrett oppsett) ble vanlig.

– Smett-teknikken er trolig over tusen år gammel og har hatt en ubrutt tradisjon i Fjærland, der du kommer fra?

– Ja. Kort forklart er smett en veveteknikk i toskaft, som også blir kalt ruteåkle, rutevev eller rutesmett. Motivet bygges opp av ruter i ulike farger – små kvadrater som til sammen danner et mønster. Selve navnet smett kommer av innslagstråden, som nøstes opp i små garndokker og «smettes» mellom renningstrådene, forklarer veversken.

– Du er født med en venstrehånd som avviker fra det som er standard. Har det vært et hinder for deg når du vever?

– Nei, ikke i det hele tatt. Jeg er vant til å se muligheter, ikke problemer.

– Så da du forsto at vevemønstrene fra Gamlehaugen var laget både i oddetalls- og partalls-smettvev, smilte du bredt og tok det som en litt kronglete utfordring?

– Ja! Det har blitt forsket på hvem som laget de opprinnelige vevnadene, men det har man ikke klart å finne ut. Sannsynligvis ble de laget av flere personer, for oppdraget måtte gjøres raskt da Michelsen og fruen skulle flytte inn – og det hastet å få alt ferdig.

Vokste opp med vev

Det var ingen spesiell livshendelse som gjorde at Anne Britt begynte med vev. Men hun vokste opp i Fjærland, der både farmoren vevde og nabokona Martha var svært dyktig i oddetalls-smettvev.

– Jeg satt enten på fanget til bestemoren min eller på en symaskinkasse bak veven og fulgte med. Jeg begynte å samle mønstre da jeg var syv–åtte år gammel. Og da jeg var 16, og jevnaldrende dro ut på «livet», valgte jeg heller å dra på kaffebesøk til nabogårdene for å lære meg veving. Jeg begynte tidlig å drikke kaffe – det var jo det og formkaker det gikk i, ler Anne Britt.

Virksomheten hennes har resultert i at hun har samlet rundt 450 ulike vevemønstre.

– De ligger i en brannsikker safe her på gården. En dag blir det kanskje en bok av det, smiler Anne Britt lurt og ser bort på Emma Saunderson (27), som denne dagen har reist fra Nordfjordeid for å veve på en krakk til Gamlehaugen.

Emma ble selv intervjuet av kronprinsesse Mette-Marit fra scenen under den samme vevedagen i Oslo. Men det var først mange måneder senere hun tok kontakt med Anne Britt.

– Jeg er så glad for å få kvalifisert hjelp til det som gjenstår, sier Anne Britt fornøyd.

Medisin

Det beste med de avanserte vevteknikkene Anne Britt arbeider med, er at vevingen kan fungere som en slags medisin.

– Å veve er svært godt for mentalhygienen. Jeg koser meg når jeg vever, og spesielt hyggelig er det nå at jeg vever en del sammen med Emma.

Emma er masterstudent ved Universitetet i Sørøst-Norge på Rauland og skriver om smettvev. Det kan hende at Anne Britt og Emma etter hvert velger å skrive en oppskriftsbok sammen.

– Pleier du å høre på musikk eller podkaster mens du vever, eller går ikke det fordi du må konsentrere deg?

– Jo, radioen må være med. Når det gjelder musikk, liker jeg gjerne klassisk og opera.

Dekket til

– De nye trekkene du har vevd har en fantastisk blåfarge og ser mye friskere ut enn de hundre år gamle trekkene som nå blir byttet ut. Hvor mange år tror du trekkene du har laget vil holde – før også de må skiftes ut?

– Oi, det var et vanskelig spørsmål, smiler veversken litt rådvill. Jeg tror de nye trekkene vil vare mer enn 100 år, blant annet fordi man etter den store oppussingen nok vil være mer påpasselig med å dekke til møblene mot sollys. Møblene står jo ubrukte store deler av året.

– Når regner du med at du og Emma blir helt ferdige med alle Gamlehaug-vevene?

– Jeg håpet jo å bli ferdig til 100-års­jubileet for statens overtagelse i juni 2025, men det gikk ikke. Nå tenker vi at vi blir ferdige med alt innen 2027.