Ser lyst på livet
Anne B. Ragde forsto ikke hva som hadde skjedd: – Jeg sto med én fot i graven
Nå har Anne B. Ragde lagt de farlige uvanene sine på hylla og ser lyst på livet.
Anne B. Ragde (65) skulle bare ut og lufte hunden sin før hun skulle få besøk av venninner på hytta.
Det var sommeren 2019, og den folkekjære forfatteren hadde ferdigstilt boken Datteren noen måneder tidligere.
− Jeg skulle ha venninner på besøk på hytta, men først skulle jeg ut og lufte hunden en tur. Etter dette husker jeg bare bruddstykker, og jeg skjønte ikke ordentlig hva som hadde skjedd før 14 dager senere, forteller hun.
Anne ble rammet av et hjerneslag. Hun hadde sovet uvanlig lenge denne morgenen, og det var så vidt hun kom seg ut døren.
Kroppen lystret ikke som den skulle, og hun kunne bare bevege kroppen sin mot høyre. Hundebåndet hadde hun glemt igjen hjemme, men hunden Mille fulgte lydig etter henne.
− Jeg forsøkte å ringe mamma, men hadde tydeligvis glemt at hun døde i 2012. Det var heller ikke mammas nummer jeg ringte, men moren til svigerdatteren min. Så mye styr, altså – men hun var snartenkt og ringte min svigerdatter, som umiddelbart ringte 113, forteller Anne.
En fot i graven
Anne B. Ragde er blant annet kjent for sine mange julehefter som hun har skrevet sammen med venninnen Unni Lindell. I 2020 ga de ut Juleengler – vårt fineste julehefte, de morsomste og vakreste fortellingene, og her beskriver Anne hvordan det var å få hjerneslag.
65-åringen lå åtte døgn på slagenheten på St. Olavs hospital, men selv husker hun lite av disse dagene. Hun følte at hun hadde havnet på en annen planet. Virkelighetsoppfatningen hennes var helt forstyrret.
− Det var jo deilig ikke å vite noe om hva som skjedde med meg. Jeg sto med én fot i graven og var rett og slett helt likegyldig til det, sier Anne.
Å være så tett på døden har satt spor og gjort inntrykk på henne.
− Jeg tenker på det som en bra erfaring, det er bare sånn jeg er skrudd sammen – jeg tenker alltid positivt. At jeg overlevde hjerneslaget, er bra, og nå vet jeg hvordan det er å ha en fot i graven. Jeg håper det blir slik når jeg faktisk skal dø en dag også – at jeg er likegyldig til det hele.
Les også: Ingar Helge Gimles sterke avsløring: Fikk hjerteinfarkt
En helt ny ro
− Som forfatter har jeg tidligere skrevet mye om døden, så jeg trodde jeg hadde en passe grei oversikt over hva som kom til å skje, men det var noe helt annet å faktisk være der selv, sier Anne.
Forfatteren opplevde en enorm støtte fra alle kanter da hun ble syk. Både familie og venner stilte opp for henne. Etter å ha blitt utskrevet fra slagenheten, ventet flere uker med rehabilitering.
Dette innebar alt fra «Kims lek» til styrketrening – og sakte, men sikkert kom formen tilbake. Hun kunne ikke se like klart som før, og hukommelsen sviktet, men taleevnen var heldigvis intakt.
− For meg var rehabiliteringsperioden nesten som en seks ukers ferie. Jeg var skrudd av fra resten av verden og hadde hverken mobil eller iPad.
I stedet satt Anne i hagen og tittet på blomstene og insektene.
− Jeg har aldri hatt det så fredelig før, og jeg opplevde en helt ny ro inni meg.
Hjernen er full av blodårer som forsyner hjernecellene med oksygen og næring. Hjerneslag er en plutselig skade i hjernen på grunn av akutt stopp i hjernens blodtilførsel.
Et hjerneslag ødelegger ofte en større eller mindre del av hjernen, fordi en gruppe hjerneceller dør. Resultatet kan være permanent tap av for eksempel av lese- eller taleevnen.
Hjerneslag er en krisesituasjon der hvert minutt teller for å komme raskt til behandling på sykehus. Får du eller noen rundt deg plutselig vanskeligheter med å prate, smile eller løfte armene, ring 113!
Kilde: Helsenorge.no
Det daglige programmet dreide seg om helsebringende aktiviteter, og hun hadde blant annet møter med både logoped og ernæringsterapeut.
− Det ble mange turer i skog og mark også. Og oppi alt dette, ja, så glemte jeg å røyke, sier Anne og ler.
Les også: (+) Anne Grosvold åpner opp: – Jeg var aldri bra nok for mamma
En ny frihetsfølelse
Anne, som røykte 30 sigaretter daglig i 45 år, hadde plutselig sluttet. Hun røykte ikke den dagen hun ble rammet av slaget, og heller ikke de neste åtte dagene på sykehuset. Hun hadde rett og slett glemt røyken, og da gikk resten av seg selv.
− Det gikk overraskende bra. Da jeg var på sykehuset, husket jeg noe Anne Krigsvoll sa en gang, og det var at det er veldig farlig å slutte «cold turkey», så derfor kjøpte jeg meg røykeplaster, og sakte, men sikkert trappet jeg ned på styrken.
Forfatteren kommer ikke til å begynne å røyke igjen, det er ikke et savn for henne.
− Jeg savner overhodet ikke sigarettene, det er ingenting jeg tenker å begynne med igjen. Jeg blir ikke fristet når folk blåser røyk på meg, selv om jeg var veldig glad i å røyke. Hadde jeg hatt dårlig samvittighet for å røyke, så hadde jeg sluttet for lenge siden. Jeg likte å være en røyker, ler hun.
Likevel innrømmer Anne at det er godt å ha lagt røykingen bak seg. Det kunne være praktiske utfordringer noen ganger.
− Nå kan jeg sitte tre timer på buss uten å bekymre meg for når jeg skal få tatt en røyk. Det er frihet!
Trener daglig
Anne fikk utgitt boken Datteren som planlagt i begynnelsen av oktober. Hun ble helt frisk etter hjerneslaget, men i januar i 2022 måtte hun gjennom en hjerteoperasjon.
Legene gikk inn i lysken og tettet et hull hun hadde hatt i hjertet siden hun ble født. Det var antageligvis dette hullet som hadde forårsaket hjerneslaget.
Operasjonen var vellykket, og i dag er Anne i mye bedre form enn tidligere. Hun holder kroppen i bevegelse og trener en halvtime på ellipsemaskin hver eneste dag.
− Jeg har jo hørt at man kan bli tjukk av å slutte å røyke, og det ville jeg jo ikke bli. Så jeg sørget i stedet for å komme i form ved å trene, sier hun.
Tidligere hatet Anne å trene, og hun misliker fortsatt å bli svett.
− Derfor trener jeg alltid om morgenen, i nattkjole og med pannebånd. Når alarmen ringer etter en halvtime, setter jeg meg på et håndkle noen minutter, og så går jeg rett i dusjen.
Les også: NRK-profilens uvanlige lidenskap startet allerede i purung alder
Viktige vennskap
Anne liker også å gå turer og går ofte sammen med venninnene på dagtid.
− Vi går gjerne tur i byen midt på dagen, ser på butikkene som går konkurs på løpende bånd og tar en kaffepause underveis.
Venninnene betyr mye for Anne, og hun har fremdeles kontakt med venninne sine fra barndommen.
− Vi er åtte venninner som har holdt sammen i 59 år. Vi har alle godt humør, det er aldri syting eller klaging på noen av dem. Det å være positiv tenker jeg er den viktigste helsefaktoren av alle. Folk på min alder dauer jo som fluer. Jeg er glad og fornøyd for at jeg lever, og liker å omgås andre som har samme holdning til livet som meg selv. Klaging er bare energitappende, så det orker jeg ikke å ha i livet mitt. Det er helt normalt på få noen vondter i løpet av livet, men det som ikke tar livet av oss, gjør oss sterkere, tenker jeg.
Anne B. Ragde jobber fremdeles mye, og den siste boken i rekken er Muttra og meg, som ble utgitt i 2022. I november var hun på «Julefruer»-turné sammen med venninnen Unni Lindell. De to er også aktuelle med sitt siste julehefte med samme navn.
Fint å være farmor
En travel hverdag og tett timeplan var også årsaken til at hun tenkte det var like greit om sønnen og svigerdatteren ventet noen år med å få barn.
− Før barnebarna ble født, tenkte jeg at de gjerne kunne vente en del år med å få barn. Jeg jobbet så mye selv at jeg tenkte det var greit å utsette det, for jeg visste at når jeg ble farmor, da kom jeg til å slippe alt jeg har i hendene, og slik ble det, det er helt fantastisk å være farmor.
De to barnebarna er nå fem og ti år og bor bare 13 minutter unna med bil.
− Det er veldig koselig å være farmor, og jeg setter pris på å ha dem i nærheten. Jeg er på tilbudssiden og passer dem så ofte jeg kan. Jeg er jo heldig som har muligheten til å legge opp tiden min selv, så det er rett og slett en gave.
Denne saken ble første gang publisert 02/01 2024.
