Anne B. Ragde fikk blødende magesår av suksessen

Anne B. Ragde er tilbake med folket på Neshov. Lørdag slippes «Alltid tilgivelse» - den fjerde boka om gården og folket på Byneset.

Neshov-trilogien «Berlinerpoplene», «Eremittkrepsene» og «Ligge i grønne enger» er historien om familien Neshov som slites fra hverandre av en familiehemmelighet og som er fanget av sin egen fortid og sitt eget bosted.

Tenker på seerne

Serien ble en enorm suksess for Ragde og løftet henne opp i tetsjiktet av norske forfattere. «Ligge i grønne enger» er den norske romanen som er solgt i flest eksemplarer i utgivelsesåret.

- Jeg er veldig avslappet med anmeldelsene. De jeg tenker på er de som skaffer seg boken i morgen, setter seg ned med en kopp te og blar om på første side. Det er der slaget står, sier Anne Ragde til Side2.

For Ragde var «Ligge i grønne enger» siste bok hun skulle skrive. Hun sa det uttallige ganger, til det kjedsommelige. Det var slutt. Torunn, Margido og Tor og Erlend. Finito.

-Etter jul i år var det folk som fremdeles spurte meg om når bok fire kom. Jeg tenkte «Er det mulig?» Men så leste jeg alle de tre første i en sitting. Da var jeg liksom litt i gang, sier Ragde.

-Og så lurte jeg jo litt på hvordan det gikk med Margido.

For «Alltid tilgivelse» starter med ham.

Tøff, men fin suksess

Anne B. Ragde var ingen ny, uerfaren forfatter da suksessen kom. Hele Norge leste Neshov-bøkene fra Røa til Vinstra, unge jenter som knapt hadde sett en gård, spurte Ragde hvordan det gikk med den ordfattige grisebonden Tor. Menn, som før hadde kun åpnet Morgan Kane, tok fatt på trilogien.

- Jeg ble veldig sliten. Jeg hadde en veldig lesertilstedeværelse rundt meg hele tiden. Det var tøft, men veldig, veldig fint. Det var en spesiell tid, og det muliggjorde ting jeg hadde drømt om å gjøre lenge, sier Ragde.

Samtidig reiste og reiste hun. Lenge fikk hun fysisk ubehag når hun så en koffert.

- Altså, jeg elsker å se nye steder, men hater å komme meg dit. Men nå har jeg begynt å spille Pokémon Go så da hjelper det litt, sier hun.

- Moren min sa at «nå må du roe deg ned, Anne». Ja, så roet jeg meg ned i én uke. Til slutt fikk jeg blødende magesår. Men det var skrivinga som tok knekken på meg. Jeg skrev i flere måneder og da er spising et herk. Og det var jo ingen som visste at jeg skrev «Ligge i grønne enger». Men jeg gikk ikke til legen før dagen etter at jeg hadde levert bokmanus. Jeg er ikke den som går og klager på noe. Han tok ett blikk på meg og så «Jeg legger deg inn», forteller Ragde.

Ragdes tette forhold til moren, sin fattigslige oppvekst og morens siste dager, skrev Anne B. Ragde om i fjor.

De som ikke synes

Anne B. Ragde snakker med hele kroppen og mye. Hun har en tilstedeværelse som føles positiv og varm.

Hun har preget en rekke avisforsider opp gjennom. Men i kunsten sin er hun opptatt av hverdagsmenneskene, de ingen ser.

- Jeg er fascinert av de som gjør jobben sin skikkelig, som gjør sin plikt. Og som Margido finner glede i små ting – som en badstue. Du havner ikke på forsiden med den slags, sier hun.

Og så elsker hun å gjøre research – helst om det hun ikke kan. Som når Margido ble begravelsesagent.

- Jeg er 58 år og har startet å lese dødsannonser for lenge siden. Det er en imponerende bransje. Du må kunne estetikk, logistikk, økonomi, psykologi og medisin. Hadde jeg visst det jeg vet nå…sier hun.

Og allerede nå kan Ragde love en ting – det blir mer om folket fra Neshov fremover.

KLIKK HER FOR Å FÅ SIDE2s NYHETSBREV!