Anmeldelse: Uncharted: Golden Abyss
«Uncharted: Golden Abyss» når ikke helt opp til storebrødrene, men er moro lell.
Sonys nye Playstation Vita blir markedsført som en kraftplugg av en håndholdtkonsoll, og spillet som har fått mest fokus er «Uncharted: Golden Abyss». Ifølge reklamen skal eventyreren Nathan Drakes siste heisatur by på en opplevelse tilsvarende den i PS3-spillene.
Solid lettvekter
Jeg må innrømme at min første reaksjon på «Golden Abyss» var at varsellampene begynte å blinke. Noe av det som ødela for Sonys forrige håndholdtkonsoll, PSP, var at en rekke spill bare var light-versjoner av stuekonsolltitler. Spill hvis struktur eller design ikke var tilpasset formatet, og som ofte ga inntrykk av ikke å levere den fulle opplevelsen. Jeg ble redd for at Sony ikke har høyere ambisjoner med Vita enn at den skal være en mini-PS3.
«Golden Abyss» gjør dessverre ingenting for å motbevise frykten min, det er verken like storslått eller kreativt som sine konsollstorebrødre. Heldigvis er strukturen tilpasset, spillet er godt håndverk, og takket være Vitas hestekrefter er det nærmere originalen enn de fleste PSP-spill noensinne var. Eventyret er satt til Sør-Amerika og byr på artig miljønavigering, underholdende oppgaver og actionfylte kamper. I tillegg er det proppfullt av ekstragjenstander som du kan samle på, dette er ikke et spill som er over på en kveld.
Flott kontroll
Kontrollen fungerer som ei kule og Nathan Drake lystrer ditt minste lille vink. Du slenger deg mellom klipper, hopper over stup og beseirer fiender med den største letthet. Takket være at Vita har to styrestikker, går det å styre kameraet og sikte som en drøm.
Utviklerne har benyttet seg av Vitas ulike ekstrafunksjoner og trykksensitive flater, og implementert diverse smarte snarveier. For eksempel kan du trykke på en kant for å hoppe, og ved å dra fingeren langs hyllene oppover en fjellvegg følger Nathan etter automatisk.
Strålende grafikk
Dessverre har utviklerne av og til strukket strikken litt langt, enkelte ganger føles bruken av ekstrafunksjonene i Vita unødvendig og lite kreativ. Heldigvis er det meste valgfritt, men blant annet balanseringen og enkelte oppgaver er kjipe. For å holde balansen må du plutselig vippe på konsollen, mens du må gni på skjermen for å "skrap frem" skattekart.
Teknisk er «Golden Abyss», som jeg allerede har vært innpå, meget bra. Grafikken er lekker og flyter som en drøm, musikken kunne gått rett i en «Indiana Jones»-film og skuespillerne gjør en glimrende jobb. I tillegg er dialogen velskrevet og vitsene like bra som i PS3-spillene.
Gjennomført moro
«Uncharted: Golden Abyss» er en light-versjon av sine stuekonsollbrødre, men er godt håndverk og byr på solid moro. Det er ikke et spill du kjøper Vita for, men anbefales hvis du allerede har maskinen eller planer om å kjøpe den uansett.