Anmeldelse: True Detective sesong to

Hvis du har sett den første sesongen av True Detective så vet du at serien var et nyskapende mesterverk innenfor krimsjangeren på seriefronten.

Strålende rolleprestasjoner av Woody Harrelson og Matthew McConaughey ispedd virkelig stor forfatterkunst på tv-fronten skapte en overraskende, spennende og banebrytende opplevelse.

Seriens skaper er Nic Pizzolatto, som hadde jobbet på The Killing og skrevet boken Galveston før han skrev True Detective.

Konseptet med serien er en antologi, hvor det er stemningen og følelsen som overføres og ikke skuespillerne eller stedene. Litt slik du muligens kjenner fra American Horror Story. 

For sesong to hentet man inn Colin Farrell og Vince Vaughn som hovedrolleinnehavere. De to spiller sammen med Rachel McAdams (Wedding Crashers) og Taylor Kitsch (Friday Night Lights).

Historien denne gangen er satt til et område i California som har mange fremmedarbeidere, mafia og korrupt politi. Sistnevnte inkluderer rollefiguren til Colin Farrell. Ray Velcoro er alkoholisert, skilt, korrupt og sliter med så mange demoner at helvete nok ikke har plass til dem. Samtidig er han egentlig en relativt snill fyr.

En snill fyr er også mafiamannen Vince Vaughn spiller, Frank Semyon. Med problemer både med egen organisasjon og sine investeringer har han tidligere hjulpet Ray noe som gjør de to til venner i dag.

Som de to hovedrollene fungerer Vaughn og Farrell meget godt, og spesielt med Rachel McAdams rollefigur - Ani Bezzerides - blir det mange dimensjoner. Ingen er helt gode, ingen er helt slemme. Gråsonene fungerer som bare det, og kanskje enda bedre enn i flashback-nirvanaet som var sesong 1 av True Detective.

Her er det like mange puslebiter, men de er mer strukturert i kaoset. Etter en førsteepisode hvor alt ser ut til å være løse tråder begynner man i en sjokkerende episode to å nøste det hele opp før det i tredje episoder blir lagt på mange ekstra dimensjoner. Det fungerer. Veldig, veldig godt.

Naturlig nok kan man savne skuespillerne og den nydelige stemningen fra første sesong, men tonen har man beholdt i sesong to. Det samme har man med følelsen. De tre første episodene gir grobunn for det som kan bli sommerens store serieopplevelse. Igjen.

Likevel er det ikke helt der oppe, og litt av grunnen er å se familiemannen Vince Vaughn. Det tar litt tid å kjøpe ham i rollen som mafiaboss, og ikke før litt ute i tredje episode sitter det. Det samme kan sies om rollefiguren til Colin Farrell, der han mumler seg videre. Han er ikke like umiddelbar som de to fra første sesong.

Så er vi heller ikke helt sikre på hvor smart det er å introdusere to ekstra hovedfigurer. Det fungerte veldig godt med to i den første runden, her er det egentlig fire. Muligens blir det veldig bra etter hvert, men noe i oss hvisker oss i øret at det kunne vært nok med tre.

Uansett. Dette er drama. Spenning. Og litt action. Og veldig, veldig god "tv."

Terningkast 5

Anmeldelsen er basert på de tre første episodene av True Detective sesong tre.

Serien har premiere på HBO Nordic den 22.juni.