Anmeldelse: The Wonderful 101

Utviklerstudioet Platinum Games er kjent for å lage ypperlige, mestringsbaserte actionspill med skyhøy vanskelighetsgrad. På tross av et fargerikt og trivelig ytre, føyer Wii U-eksklusive «The Wonderful 101» seg pent inn blant selskapets andre titler som «Bayontta», «Vanquish» og «Metal Gear: Rising».

Spillet går ut på at du tar kontroll over ulike FN-oppnevnte superhelter og skal redde verden fra ofte enorme romvesener. Du styrer bare en helt direkte, men han eller hun kan få følge av opptil hundre andre figurer. Jo flere mennesker som følger deg jo kraftigere blir spesialangrepene dine, og tro meg når jeg sier at det trengs.

Fiendene er varierte, utfordrende og mange. Du må hele tiden holde oversikt, planlegge angrepsrekkefølgen, reagere lynkjapt hvis noe skjer og ha full kontroll på ferdighetene til heltene dine. I starten er «The Wonderful 101» stressende, kaotisk og du kommer til å dø mye, men det er verdt å holde ut. Når kontrollen begynner å sitte, angrepskombinasjonene og blokkene kommer automatisk og du lærer deg å lese situasjonene, blir spillet kjempemorsomt og enormt tilfredsstillende. Lite slår følelsen av å beseire tidligere tilsynelatende umulige fiender på måter som får eventuelle tilskuere til å måpe.

Kontrollen klarer mesterstykket med å både være innovativ og velfungerende. For å utføre de tidligere nevnte spesialangrepene må du tegne figurer på kontrollens trykksensitive skjerm. Spillet tolket aldri angrepene mine feil og denne måten å styre på gjør så du føler at du har kontroll. Du dirigerer ikke bare en figur rundt. Tradisjonelle angrep og andre funksjoner utføres ved å trykke på knappene og «The Wonderful 101» svarer på et blunk, når du dør kan du bare skylde på deg selv.

Omgivelsene du skal jobbe deg gjennom er varierte og fulle av både fiender og overraskelser. For eksempel bytter spillet av og til form, og du befinner deg plutselig i en boksekamp eller et klassisk romskytespill. I tillegg til å sørge for variasjon ved å bryte opp i slåssingen, viser disse sekvensene potensialet i skjermen på håndkontrollen.

Det eneste jeg har å utsette på «The Wonderful 101», er at lengden på spillet stort sett avhenger av hvor glad du er i å utfordre deg selv. Historien er over på et par litt lange kvelder, og etter det er du overlatt til å jobbe med å bekjempe fiendene på stiligere måter. Du kan også spille gjennom oppdragene sammen med inntil fire andre spillere, noe som er festlig og kaotisk på en gang.

Med unntak av en for enkelte litt dårlig holdbarhet, er «The Wonderful 101» glimrende og enda en fjær i hatten for Wii U. Det er lekkert, utfordrende, underholdende og med en fantastisk mestringsfølelse.