Anmeldelse: The Elder Scrolls V: Skyrim

Tidssluk er det første jeg tenker når noen nevner rollespillet «The Elder Scrolls IV: Oblivion», ett av de første og fortsatt blant de beste spillene til Xbox 360 (og senere PS3). Du fikk fritt utforske et enormt eventyrland proppfullt av underholdende og utfordrende oppdrag, spennende historier, interessante figurer og storslåtte utsikter det var verdt å jobbe for.

I følge statistikken «Oblivion» selv fører har jeg brukt over 100 timer på det, men likevel var det første jeg tenkte etter at sluttsekvensen rullet at jeg ville ha mer. Nå, rundt fem år etter, er det neste kapitelet i «Elder Scrolls»-serien endelig her. «The Elder Scrolls V: Skyrim» matcher eller forbedrer forgjengeren på alle punkter og kommer til å ta over livet ditt.

Treg start

Etter en litt traurig første time, tok det ikke lang tid før jeg var hekta. Den siste halvannen uke har gått med og jeg har både sittet oppe natta gjennom, sneket meg ut av senga og brukt både fleksitid og oppsparte feriedager. Og selv om jeg føler at jeg har reist, sett og gjort mye, er jeg etter 60 timer fortsatt langt unna å ha sett alt spillet har å by på.

Vaskekte eventyr

Det jeg liker aller, aller best med «Skyrim» er at det, akkurat som «Oblivion», gir meg følelsen av å være på eventyr og lar meg skape mine egne fortellinger. Du står tilnærmet fritt til å dra hvor og gjøre som du vil, spillområdet er enormt og variert, og takket være godt design og avanserte algoritmer vet du aldri hva du har i vente. Algoritmene brukes blant annet til å genere og justere oppdrag dynamisk, og jeg opplevde for eksempel å finne en enorm grotte som fortalte en knallbra historie uavhengig av hovedhistorien.

Historiene i spillet, både hovedhistorien og de mange underhistoriene, er uten unntak gode. «Skyrim» er fullt av interessante figurer og du kommer til å oppleve humor, drama, maktkamp og følelser. Enkelte av underhistoriene er for øvrig såpass omfattende at de hos andre utviklere hadde blitt brukt til egne spill.

Storslåtte kamper

Omgivelsene er inspirert av norsk natur og byr på skog, imponerende fjell og andre ting vi kjenner igjen. Akkurat som her hjemme på berget er det ikke langt mellom steder som tar pusten fra en, «Skyrim» er ett av de få spillene hvor det er gøy å dra på virtuell sightseeing.

Som i ethvert rollespill er omgivelsene fulle av forskjellige fiender, du skal blant annet bekjempe troll, svære drager og mennesker. Kampsystemet, hvor skulderknappene styrer hendene til figuren din, fungerer like bra som i «Oblivion» og du kommer til å glede deg til enhver feide. Antall kamper som fortjener betegnelsen storslått er for øvrig imponerende høy.

Mer detaljert figurutvikling

I tillegg til at du blir bedre med et våpen ved å bruke det, har utviklerne hos Bethesda introdusert et system ved navn «Perks». Dette er den største spillmekaniske nyheten og lar deg spesialisere figuren din, med andre ord kan du tilpasse figuren enda mer etter egen smak. Riktignok tar det ofte litt tid før man merker effekten av valgene sine, men det er bestandig deilig når man gjør det.

Teknisk er «Skyrim» kjempebra, grafikken er for det meste imponerende og lydsporet storslått. Dessverre er det ett minus som henger igjen fra «Oblivion» og det er animasjonene, spesielt bevegelsene til menneskene er ikke særlig pene. I tillegg er det, akkurat som i Bethesdas andre spill, noen småfeil hist og pist. Jeg opplevde blant annet å måtte laste inn spillet mitt på nytt et par ganger fordi personer eller hendelser hang seg opp.

Denne generasjonens beste?

Heldigvis er det ting som forsvinner som dugg for sola. «The Elder Scrolls V: Skyrim» er selve definisjonen på et spilleventyr, kanskje denne generasjonens beste spill og et spill du bare må spille. Løp, kjøp og nyt, men sørg for å sette av nok tid først.