Anmeldelse: The Darkness 2

Skytespillet «The Darkness» ble sluppet helt tilbake i 2007 og imponerte stort. I tillegg til en god historie og nydelig grafikk, var kampene av ypperste klasse. Hovedpersonen Jackie Estacado ble besatt av en ond kraft ved navn «The Darkness», noe som resulterte i at han hadde to svære tentakler stikkende ut av ryggen og en ond stemme i hodet.

Den mørke kraften og Jackie var en perfekt match, førstnevnte tørstet etter blod mens mafiamedlemmet Jackie skulle hevne et attentatforsøk. Dessverre gikk ting over stokk og stein, og «The Darkness» tok over Jackie.

Engasjerende og fullt av overraskelser

Oppfølgeren, «The Darkness 2», utspiller seg to år etter originalen. Jackie har både klatret til topps i mafiaen og fått kontroll på tentaklene, men et angrep på gjengen hans tvinger hovedpersonen til igjen å ty til mørkets krefter. Situasjonen blir ikke akkurat bedre av at en gal kult har bestemt seg for å stjele «The Darkness».

Fortellingen om Jackies ferd gjennom New Yorks underverden er godt fortalt, spennende, full av overraskelser og deilig inspirert av kildematerialet – tegneserien med samme navn. De interaktive, førstepersons-mellomsekvensene driver handlingen videre på en god måte, det er et stort spenn i hvor du befinner deg og hva du gjør, og skuespillerne gjør alle en god jobb. Spesielt Mike Patton, som har stemmen til «The Darkness», kommer til å få det til å gå kaldt nedover ryggen på deg.

Mange angrepsmuligheter

Spillet sender deg rundt om i både New York og andre steder, og i motsetning til i mange andre spill er det alltid en god grunn til hvorfor du er akkurat der. Temposkiftene sitter som et skudd og utviklerne har fått til en perfekt driv, det lett å bli sittende med «The Darkness 2». Det skjer alltid noe interessant, omgivelsene er godt designet og du kommer bestandig til å være nysgjerrig på hva som venter rundt neste sving.

Kampene er både brutale og underholdende. Fiendene er tålelig smarte og at du nå kan kombinere tentaklene med skytevåpen, åpner for en rekke angrepsmuligheter. For eksempel kan du bruke tentaklene til å maltraktere de nærmeste fiendene, mens du ekspederer de som klokelig nok har holdt seg i bakgrunnen med skytevåpnene. Eller så kan du nagle fiender til veggen ved å spidde dem med svære jernstenger.

Nydelig tegneseriegrafikk

Utviklerne har også implementert et talent-tre. Etter hvert som du dreper fiender, kan du tilegne deg nye ferdigheter. Resultatet er en Jackie som er enda kraftigere og enda morsommere å styre.

Teknisk er «The Darkness 2» ypperlig. Tegneseriegrafikken er lekker å se på og flyter som en drøm, mens musikken og de allerede nevnte stemmene er strålende. Utviklerne klarer å skape en flott stemning.

Kort

Det eneste jeg har å utsette på «The Darkness 2», er at spillet er for kort. Det tar ikke mange timene fra start til slutt, og det er liten vits å vende tilbake. De eneste ekstragjenstandene du kan samle gir deg flere erfaringspoeng, noe du ikke trenger etter at rulleteksten er over. En «Left 4 Dead»-inspirert flerspillermodus er på plass, men denne er tynn.

Hvis spillet hadde vært lenger, hadde trening vist ett, om ikke to øyne mer. «The Darkness 2» er et gjennomført, underholdende og engasjerende spill som jeg bare vil ha mer av.