Anmeldelse: «Sonic 4: Episode 1»

Piggsvinet Sonic var en av de store spillheltene under 16-bitsæraen på 90-tallet. Han var Segas svar på Nintendos Mario og hadde hovedrollen i noen av de lekreste, raskeste og mest ufordrende plattformspillene.

Fargerikt comeback

I motsetning til sin mer korpulente kollega, taklet ikke Sonic overgangen til 3D særlig bra. Nå, etter en rekke mislykkede forsøk på å få piggsvinet til å trives i tre dimensjoner, har Sega endelig sett lyset og vendt tilbake til der det hele begynte – 2D.

Resultatet, som har fått navnet «Sonic 4: Episode 1», lever nesten opp til de gamle spillene i serien og er mye bedre enn de vi har fått servert i dette århundret. Omgivelsene er varierte, fargerike, fulle av hemmeligheter og ulike ruter gjennom, og sjefsfienden Dr. Robotnik har mye guffent og kreativt på lur.

Lettere å spille

Kontrollen er sylskarp og Sonic reagerer med en gang og gjør bestandig det du vil, i hvert fall hvis du spiller på PS3. Xbox 360-utgaven sliter med det dårlige styrekrysset, altfor ofte tror «Sonic 4» at du mener noe annet enn det du gjør.

I tillegg til alle triksene fra 16-bitsspillene, kan Sonic låse seg fast til fiender og angripe de. Spillet gjør første halvpart av dette for deg, så så lenge du er kjapp nok på angrepsknappen er også lufta nå et levelig sted. Tidligere var det fryktelig lett å dø eller miste alle de oppsamlede ringene sine, ting gikk av og til såpass fort at man ikke hadde kontroll.

Litt ensformig

På tross av at vi har fått servert det beste «Sonic»-spillet på mange år, spørs det om ikke tiden har gått fra konseptet med en todimensjonal krysning av bilspill og plattformspill. Jeg synes spillet etter hvert ble litt ensformig - det å løpe i full fart gjennom banene føles litt simpelt, sammenlignet med for eksempel Marios tidløse fokus på utfordrende miljønavigering og kreative og krevende oppgaver.

Forhåpentligvis har Sega et par ess i ermet til neste gang. Andre ting de bør fikse er grafikken og musikken, som befinner seg et sted midt mellom nytt og gammelt og passer ikke helt. For eksempel matcher ikke den avanserte Sonic-modellen de todimensjonale bakgrunnene.

Verdt en titt

Hvis du er glad i Sonic eller bare er sulten på et nytt plattformspill, er «Sonic 4: Episode 1» verdt en titt. Riktignok er ikke grafikken eller musikken helt der og det blir etter hvert litt ensformig, men det tok aldri lang tid før jeg var tilbake og jeg hadde det gøy hele veien gjennom.