Anmeldelse: Sly Cooper: Thieves in Time

Hvis det er en ting Playstation-eiere ikke er bortskjemt med, så er det gode plattformspill. Eller, for den sakens skyld, plattformspill generelt. «Sly Cooper» (da kjent som «Sly») var et friskt pust da spillet ble sluppet i 2003, og den kleptomane vaskebjørnen er like morsom ti år etterpå.

I «Sly Cooper: Thieves in Time» reiser Sly og vennene hans tilbake i tid. Målet er å finne ut av hvorfor minnene om hovedpersonens slektninger forsvinner. Historien kommer ikke akkurat til å vinne noen priser, men det spiller liten rolle når selve spillet er såpass morsomt. Fortellingen fungerer greit som lim og motivasjon.

I tillegg til Sly selv, får du styre mange av slektningene hans. Disse har alle ulike ferdigheter og skiller seg klart fra hverandre. Kombinert med flotte omgivelser, artige oppgaver, strålende miljønavigering og en allsidig hovedperson, gjør det så spillet ikke blir kjedelig. Vi får hele tiden severt noe nytt og ofte uventet. At den tegneserieaktige grafikken er griselekker og at det hele låter fantastisk, selv på norsk, trekker også opp.

Det eneste minuset med «Sly Cooper: Thieves in Time» er at det er lite å bryne seg på for erfarne spillere. De av oss som har vært ute en vinternatt før durer ganske greit igjennom. Hvis du er ute etter et underholdende plattformspill til PS3, trenger du ikke lete lenger.