Anmeldelse: Sleeping Dogs

Hvis du husker tilbake til midten av forrige konsollgenerasjon, husker du sikkert at enhver utgiver av en viss størrelse skulle ha et «Grand Theft Auto». Giganten Activisions forsøk het «True Crime» og selv om serien ikke nådde Rockstars klassiker til knærne, var i hvert fall det første spillet morsomt.

Dårlige forutsetninger

«Sleeping Dogs» het egentlig «True Crime: Hong Kong» og skulle være seriens neste-generasjonsdebut, men så svingte Activision kuttøksa og la prosjektet på is. SquareEnix plukket opp restene og serverer et morsomt åpent actionspill som kurerer de verste «Grand Theft Auto»-abstinensene.

Du tar kontroll over politimannen Wei Shen, som har gått undercover for å infiltrere triaden i Hong Kong. Som seg hør og bør begynner du på bunn, men det tar ikke lang tid før toppene legger merke til deg og du stiger i hierarkiet. Historien er spennende, skuespillerne gjør en god jobb og mellomsekvensene kunne vært hentet rett fra en Hong Kong-action.

Innholdsrikt og variert

Spillet er bygd opp på samme måte som «Grand Theft Auto». Den livlige storbyen kan utforskes som du vil og du kan veksle mellom å blant annet utføre obligatoriske og valgfrie oppdrag, hjelpe innbyggerne og delta i billøp. Det er alltid noe å gjøre og innholdet er tålelig variert. Spesielt hovedoppdragene skiller seg klart fra hverandre.

Kontrollen sitter som et skudd og både miljønavigeringen, slåssingen, skytingen og kjøringen fungerer som den skal. Wei Shen beveger seg over og under ting som om han aldri skulle gjort annet, kampsystemet er dypt og feidene flyter, siktingen fungerer og våpnene er deilig tunge, mens selv de raskeste bilene er lette å ha med å gjøre.

Mangler identitet

Selve grafikken er det heller ingenting å utsette på, den er fargerik og detaljert. Dessverre hjelper det lite at ting ser flotte ut når motoren bak ikke henger helt med, «Sleeping Dogs» har en uvane for å begynne og hakke. Lyden også blanda drops – lydeffektene er gode, men musikken er dårlig.

Et større minus enn noen tekniske skavanker, er det at «Sleeping Dogs» byr på lite som føles eget. Det meste er hentet fra andre spill og spillet mangler særpreg og klarer ikke skape sin egen identitet. I tillegg til å være kraftig inspirert av «Grand Theft Auto», er utforskningen som i «Assassin’s Creed», skytingen som «Gears of War» og slåssingen som i de fleste tredjepersons actionspill. Det hjelper heller ikke at selv om ting fungerer bra i «Sleeping Dogs», har det meste blitt gjort bedre før.

Mange timer med moro

Hvis du er ute etter et godt actionspill, er «Sleeping Dogs» verdt en titt. Det er ingen revolusjon og du har sett det meste før, men spillet er solid og byr på rundt 20 timer med moro.