Anmeldelse: «Resistance 3»

Førstepersonsskytespillserien «Resistance» har vært med oss like lenge som Playstation 3, og var opprinnelig tenkt som Sonys svar på Microsofts «Halo». Dessverre nådde ikke det første spillet mestersjefen til knærne, noe Xbox 360-fansen liker å minne PS3-folket på med jevne mellomrom.

En desperat kamp

Oppfølgeren reiste imidlertid kjerringa og «Resistance 3» er seriens beste til nå, og er faktisk også noe av det beste du kan få tak i til PS3. Hvis du liker å skyte ting som beveger seg på en skjerm, skal du være ganske sær for at dette spillet ikke faller i smak.

Historien begynner der hvor forgjengeren slapp. Chimera-viruset har lagt mesteparten av sivilisasjonen i ruiner og de få menneskene som er igjen kjemper en desperat kamp. Hovedpersonen denne gangen er en frustrert og sint mann ved navn Joseph Capelli, som ble kastet ut av det gode selskap etter at han fulgte ordre og tok livet av Nathan Hale, helten fra de to forrige spillene.

Varierte spillområder

«Resistance 3» utspiller seg i USA på 50-tallet, akkurat som forgjengeren, og historien er både mørk og spennende. Fortellingen om menneskets i utgangspunktet håpløse kamp er godt forfattet og regissert, passe lang (rundt åtte timer) og byr også på et par overraskelser. Jeg skulle gjerne fortalt mer, men det er bedre at jeg holder munn og du finner ut av hva som skjer selv.

Enspillerdelen begynner i Capellis nye hjemby, lille Haven i Oklahoma, og etter en kort opplæringsdel går det slag i slag. Du er blant annet innom St. Louis og New York, og de mange stedene du besøker er varierte og uten unntak godt designet. Omgivelsene i «Resistance 3» er kanskje lagt øde av et grusomt virus, men de føles mer levende og ekte enn det de fleste andre skytespill har å by på.

Bildene fra spillet ser du til høyre på siden.

Klassisk kampsystem

Spillet serverer en rekke ulike typer partier, for eksempel skal du rømme fra monstre i trange gruveganger, eskortere en båt gjennom en livsfarlig sump og unngå snikskyttere ved å holde deg i mørket. I tillegg har utviklerne lagt opp til mye eksperimentering og leking under de mange og storslåtte kampene.

Kampsystemet i «Resistance 3» kan sees på som en moderne hyllest til klassiske skytespill som «Doom» og «Quake». Ingrediensene i brorparten av kampene er et stort område bestående av gjemmesteder og ting du kan bruke til din fordel, en haug fiender som angriper fra alle kanter og deg og eventuelle medsoldater.

På tå hev

Det høres kanskje både kjedelig og simpelt ut, men takket være glimrende design, et fantastisk våpenutvalg og varierte og akkurat passe smarte fiender er kampene helt kanon. Akkurat som i forgjengerne har de i utgangspunktet tradisjonelle våpnene en rekke kjekke ekstrafunksjoner. For eksempel kan ett av geværene skyte gjennom vegger, et annet våpen lar deg markere fiender og skyte på dem uten å se dem, mens Magnumen fyrer av eksplosive kuler.

Våpnene åpner for en mengde ulike angrepstaktikker og –teknikker, og du må allerede tidlig i spillet lære deg hva som fungerer hvor, hvordan og når. Fiendene er ikke de smarteste, men de er likevel såpass at du hele tiden må være på tå hev og ikke bare kan løpe vilt rundt og skyte.

Glimrende helsesystem

En annen grunn til at du må passe deg og tenke deg om, er at Insomniac Games har implementert et godt, gammeldags og balansert helsesystem. I motsetning til i de fleste andre moderne skytespill må du her lete etter helsepakker, det holder ikke å stå i ro og unngå fiendenes angrep i noen sekunder. Noen kommer sikkert til å hate helsesystemet, men jeg synes at det sørger for en mer intens og tilfredsstillende spillopplevelse.

Teknisk spiser «Resistance 3» kirsebær med de store. Grafikken er detaljert og flyter som en drøm, mens lydbildet er utsøkt. Flerspillerdelen, som vi dessverre bare rakk en kjapp titt på, virker gjennomført og med masse potensiale. Det eneste lille minuset her er at «Resistance 3» ikke er like ambisiøst som forgjengeren, blant annet byr ikke spillet på en egen samarbeidskampanje og antall spillere er satt ned fra 60 til 16.

Lite nytt

Andre minus er at de siste banene er litt tamme, at spillet ikke gjør noe særlig nytt, du har sett det meste før, og at utviklerne ikke har implementert særlig mange nye funksjoner. Med unntak av at våpnene automatisk oppgraderes etter hvert som du bruker dem, la jeg egentlig ikke merke til noe nevneverdig.

Heldigvis legger ingen av minusene en særlig demper på spillopplevelsen. «Resistance 3» er bunnsolid og knallgodt håndtverk som anbefales på det varmeste.