Anmeldelse: Mario & Luigi: Dream Team Bros.
Alt annet enn søvndyssende.
«Mario & Luigi»-serien huser lettbeinte actionrollespill med det kjente brødreparet i hovedrollen. Spillene er kjent for trivelige omgivelser, masse humor, underholdende miljønavigering og strategiske og actionfylte kamper. Feidene er rundebaserte, men du må time knappetrykkene riktig for å unngå angrep og gjøre så angrepene dine tar mer skade.
I «Mario & Luigi: Dream Team Bros.» har Mario, Luigi og prinsessen blitt invitert til en mystisk ferieøy eid av en gal professor. Som forventet tar det ikke lang tid før prinsessen blir kidnappet, og spillet går lite overraskende ut på at du skal redde henne. Historien er ikke noe å rope hurra for, men er full av underholdende figurer og godt forfattede dialoger.
Omgivelsene du skal utforske er varierte, godt designede og er en kombinasjon av ferieøya og Luigis drømmer. Drømmesekvensene er noe av det mer psykedeliske jeg har sett i et spill på lang, lang tid og uten tvil «Dream Team Bros.» sine høydepunkter.
Noe som derimot ikke er et høydepunkt, er de første par timene. Nintendo har tatt greia med at alle skal med litt langt, siden alt tydeligvis skal inn med teskje går ting i sneglefart. Et annet minus er at spillet føles veldig kjent, under overflaten er det ikke så mye nytt.
«Mario & Luigi: Dream Team Bros.» er underholdende, morsomt og stort, om enn litt uoriginalt. Hvis du har savnet et skikkelig rollespill til 3DS, er det bare å slå til.