Anmeldelse: Lego City: Undercover

Lego-serien har vært en suksess uten like, til manges store forundring og tidvis irritasjon. Spillene har til nå vært skodd over samme, uoriginale lest, med kun små utskiftninger for å tilpasses den aktuelle lisensen. Utviklerne har gjort enkelte forsøk på å innovere, men de har vært tafatte og dermed ikke særlig vellykkede.

«Lego City: Undercover», derimot, markerer forhåpentligvis starten på en helt ny retning for serien. Vi får servert et familievennlig «Grand Theft Auto», med alt det innebærer. Spillet huser en stor by proppfull av hemmeligheter og ting du kan samle på, oppdragene er mange og varierte, og humoren sitter som et skudd. Etterhvert som du låser opp nye ferdigheter, kan du når som helst utforske stadig større deler av spillområdet. Utviklerne får også plusspoeng for en kontroll som fungerer som ei kule.

Hovedpersonen er politimannen Chase McCain, som må reise tilbake til Lego City for å fange skurken Rex Fury. Historien er vittig og full av artige parodier, referanser og hendelser, figurene er sjarmerende og oppdragene som driver historien fremover er uten unntak morsomme og kreative. Disse foregår på lukkede områder og minner mest om brettene i de andre Lego-spillene.

Dessverre er ikke alt bare fryd og gammen, «Lego City: Undercover» gir av og til inntrykk av ikke å være helt ferdig. Lastepausene er for mange og altfor lange, figurene har en uvane for å sette seg fast og bilene oppfører seg litt rart. Minus nummer en er likevel at utviklerne ikke har implementert en samarbeidsmodus. Det å jobbe sammen er noe av det morsomste med Lego-spillene og gjør så de egner seg så godt som familiespill.

Alt i alt er «Lego City: Undercover» et vellykket første forsøk på å gjøre noe nytt. Feilene legger ingen stor demper på opplevelsen, og spillet byr på en familievennlig versjon av den kanskje største spillsuksessen i moderne tid. Hvis du har en Wii U og er sulten på noe nytt, er det vel verdt en titt.