Anmeldelse: Halo 4
«Halo 4» hinter om at noe stort er i emning.
Skytespillserien «Halo» er Microsofts største stjerne. Originalen gjorde Xbox til må-ha, «Halo 2» er ett av mine favorittspill og «Halo 3» bød på en flerspillopplevelse få har matchet (enspilleren er en annen historie). Dessverre gikk det bare nedover derifra - «ODST» og «Reach» var helt greie spill, men ikke noe mer. Det var klart og tydelig at utviklerne hos Bungie hadde mistet motivasjonen og bare ville gjøre seg ferdige med kontrakten.
Strabasiøs romreise
«Halo 4» er det første spillet fra de nye utviklerne hos 343 Industries og er en lovende start på en ny del av sagaen. Spillet begynner med at Master Chief våkner opp etter en lang dvale og at han bestemmer seg for å reise hjem. Ferden er selvfølgelig ikke uten komplikasjoner og i tillegg til både nye og gamle fiender, må han hanskes med en digital hjelper som råtner på rot.
Omgivelsene du skal utforske er varierte og storslåtte. Spillet veksler mellom blant annet åpne landskap og trange korridorer, og alt både ser og høres lekkert ut. «Halo 4» er uten tvil det teknisk mest avanserte spillet til Xbox 360, jeg måtte ofte titte under tven min for å sjekke at det var samme konsollen. At alt flyter som en drøm, selv under de heftigste kampene, gjør det tekniske bare enda mer imponerende.
Tøff motstand
Fiendene er mange, smarte og tvinger deg til å tenke nytt. Kombinasjonen nye våpen og nye og veldig aggressive fiender, gjør så de gamle taktikkene ikke virker lenger. Kampene er godt designet og fulle av glimrende timede temposkifter – i det ene øyeblikket kjemper du mot noen få fiender på bakken, før du plutselig blir plassert i et fly og skal spre død fra oven.
Lang oppvarming
Hittil høres «Halo 4» ut som drømmeskytespillet, og det er det nesten også. Dessverre er det et par minus som legger en demper på opplevelsen. Det første og største er at spillet føles som en lang transportetappe.
Utviklerne hos 343 Industries har sett seg nødt til å nøste opp Bungies tråder for å få plassert brikkene slik de vil, noe sluttsekvensen i stor grad bekrefter. Resultatet er en litt usammenhengende historie for de som ikke kjenner universet fra før, og følelsen av at man jobber seg gjennom en oppvarming.
Minus nummer to er at sett det før-følelsen ofte kommer snikende. Det er lite i «Halo 4» som ikke har vært i ett av de andre spillene.
Lovende omstart
Forhåpentligvis er sistnevnte bare en konsekvens av at 343 Industries måtte rydde opp etter Bungie, og at seriens neste medlem vil by på mer nytt. «Halo 4» er et gjennomført og underholdende, om enn noe uoriginalt skytespill. Og takket være en imponerende sluttsekvens – jeg gleder meg veldig til femmeren.
Dette er bare en test av enspillerdelen. Hvis tiden tillater det, kommer vi tilbake med en egen sak om flerspillerdelen.