Anmeldelse: «Gears of War 3»

Tredjepersonssactionspillene i «Gears of War»-serien er noen av de beste som finnes. Eneren var blant de første spillene som virkelig viste hva Xbox 360 er god for, og serverte heftige kamper og en grafikk vi aldri hadde sett maken til på konsoll. Oppfølgeren var, som forventet, penere, voldeligere, heftigere og med mye større eksplosjoner.

Kleine følelser

Nå har vi kommet til det (foreløpig?) siste kapitelet og «Gears of War 3» fortsetter der hvor nummer to slapp. På tross av iherdige forsøk har verken de onde Locust- eller Lambent-rasene gitt seg og menneskeheten har måttet søke tilflukt på en liten øy, Vectes. Du trer igjen inn i skoene til machomennene Marus Fenix, Cole og resten av gjengen, og lite overraskende er oppgaven din å sparke store mengde fienderumpe.

Historien er for det meste spennende og byr på en rekke overraskelser, men dessverre har utviklerne hos Epic falt for fristelsen og smører ofte altfor tjukt på. Som i toeren har selskapet satt seg som mål at de skal formidle følelser, men de får det så absolutt ikke til. For eksempel er figurene altfor simple og stemmeskuespillet ikke godt nok. Resultatet er at en rekke mellomsekvenser er kjedelige eller skikkelig, skikkelig kleine.

Glimrende kamper

Omgivelsene du kriger i er godt designet og skiller seg klart fra hverandre, kampene velregisserte og engasjerende, fiendene varierte, våpnene eksplosive og kampsystemet fungerer like bra som alltid. Du hopper lett som en plett fra dekke til dekke, kommer til å smile bredt når ting står på som verst og sitte igjen med en tilfredsstillende følelse når kampene er over. Spesielt på de høyere vanskelighetsgradene byr fiendene på en skikkelig utfordring.

Teknisk er «Gears of War 3» upåklagelig og både grafikken og selve spillet flyter som en drøm. Spillmotoren håndterer selv de imponerende åpne områdene og det finnes knapt dødtid eller sekvenser hvor spillet stopper helt opp. Spesielt eneren hadde en tendens til å servere kamper hvor det var mer flaks enn ferdigheter som avgjorde, noe som førte til at man ofte måtte spille samme partiet igjen og igjen.

Sett mye før

På tross av at jeg hadde det gøy og koste meg med «Gears of War 3», irriterte det meg hele tiden at utviklerne ikke har hatt større ambisjoner eller vært mer kreative. Spillet føles litt gammeldags og har lite nytt å by på. I tillegg har serien begynt å sakke akterut sammenlignet med de tøffeste konkurrentene, for eksempel forventer i hvert fall jeg en mer interessant struktur enn bare å bli sluset fra kamp til kamp.

Selv om heller ikke den byr på noe særlige nytt, er onlinedelen også god. Modusene er varierte, kartene godt designede og det tekniske fungerer brillefint. Du kan kjempe både med og mot andre, og i løpet mine økter har jeg ikke opplevd noen form for netthikke.

«Bare» bra

Alt i alt er «Gears of War 3» et gjennomført, solid og underholdende spill som anbefales fans av serien og de som er ute etter en artig actionopplevelse. Likevel, i en sjanger hvor konkurransen er så hard holder det ikke å «bare» være bra. Mangelen på ambisjoner og nyvinninger gjør så toppkarakterene ryker.