Anmeldelse: «Fast and Furious 6»
Sjette film ut i den stadig mer overbefolkede serien er en lang, men spektakulær transportetappe.
Fast & Furious 6 - USA 2013. Regi: Justin Lin. Med: Vin Diesel, Dwayne Johnson, Paul Walker, Gina Carano, Michelle Rodriguez, Luke Evans, Jordana Brewster, Elsa Pataky, Tyrese Gibson, Ludacris
Aldersgrense: 15 år (ungdom/voksne)
Jeg antar det er en kunst å koke suppe på spiker, i hvert fall om resultatet faktisk smaker sånn noenlunde. «The Fast & The Furious»-filmene har etter hvert blitt motor for karrierene til hovedrolleinnehaverne Vin Diesel og Paul Walker, og klarte i hvert fall med «Fast Five» (som introduserte Dwayne «The Rock» Johnsons steinharde etterforsker Hobbs) kunststykket å gi ny tenning til en serie i ferd med å gå på tomgang.
Etter den forrige filmens storkupp har Dominic (Diesel) og de øvrige medlemmene i den mobile forbryterbanden slått seg ned på ulike steder over hele kloden, fortrinnsvis i land uten utleveringsavtale med USA. Brian (Walker) har sågar fått barn med Doms søster Mia (Jordana Brewster), men klarer likevel ikke helt å finne sjelefreden.
Så oppsøkes de av lovens lange og ikke så rent lite muskuløse arm i form av tidligere nevnte Hobbs, som tilbyr de raske mennene og kvinnene benådning dersom de bistår ham i kampen mot en skruppelløs storforbryter. Med på dennes skurkelag er overraskende nok Dons gamle flamme Letty (Michelle Rodriguez), som åpenbart ikke var så død og begravet likevel.
Handlingen i filmen er så tynn at man knapt enser den. Som seg hør og bør for skruppelløse storforbrytere, jakter skurken angivelig på en mikrochip (en klassisk «Macguffin») - uten at denne gis noen som helst betydning i manuset, som isteden stadig legger ut på fullstendig meningsløse og unødvendige omveier. Det beste eksempelet i så måte er når Walker ser seg nødt til å infiltrere et høysikkerhetsfengsel for å skaffe informasjon som ingen på noe tidspunkt egentlig har behov for.
Noen av disse digresjonene kunne med hell vært fjernet fra en filmens to timer og ti minutter lange spilletid. Det skal også innvendes at serien med tiden har blitt rimelig overbefolket av kjente og riktignok kjære karakterer, som manusforfatterne ikke helt vet hva de skal bruke til. Men innen filmen er omme, får de alle tildelt sine øyeblikk med både kjappe replikker og enda kjappere bilkjøring.
For intrigene er jo uansett bare billige unnskyldninger for å komme til filmens poeng, som naturligvis er spektakulære actionscener - fortrinnsvis med raske, motoriserte kjøretøyer. Og på dette området gir «Fast & Furious 6» definitivt både bånn gass og full pinne, og overgår samtlige av sine forgjengere. Filmens mange storslåtte og heseblesende biljakter vil nok ikke bare tilfredsstille, men også imponere tilhengerne.
Likevel tar man seg i å savne noe som i det minste hinter om en skikkelig historie som binder disse sekvensene sammen. I sum oppleves «Fast & Furious 6» mest som en noe overbefolket og litt for lang transportetappe fram mot neste års film nummer sju, som rulleteksten her avslører at vil introdusere enda en ny skuespiller. En som passer inn som hånd i kjørehandske, og som utvilsomt kommer til å gi suppa enda mer smak.