Anmeldelse: «F1 2010»

Fra utsiden kan Formel 1, akkurat som sykkel, gi inntrykk av å være en dørgende kjedelig sport. Alt man får servert er 24 biler som kjører veldig fort etter hverandre i noen timer, uten at det skjer noe særlig annet enn en forbikjøring i ny og ne.

Sannheten er selvfølgelig en helt annen, Formel 1 er en av de mest spennende, spektakulære og krevende sportene i verden. I skyhøye hastigheter fyker førerne rundt enormt krevende baner og virkelig kjemper om plassene, den minste lille feil kan være skjebnesvanger og depottaktikken må sitte som et skudd.

Nådeløs motstand

«F1 2010», det første skikkelige Formel 1-spillet på mange år og innehaver av den offisielle lisensen, klarer å gjenskape dette til punkt og prikke. Selv på de lettere vanskelighetsgradene er spillet et beist som må temmes, bare det å venne seg til de enorme hastighetene tar tid, du må hele tiden være fullt konsentrert og du kan forberede deg på mange turer ut i grøfta.

De 19 banene byr på svinger som kan få selv voksne menn til å gråte, du må virkelig pugge banelayouten for å komme noen vei. Som seg hør og bør må du etter hvert kunne den perfekte ruta gjennom samtlige svinger.

Motstanderne er nådeløse, marginene er bestandig små og ting blir ikke akkurat lettere av at enhver form for tyvtriks slås hardt ned på. Heldigvis gjør det at du må oppføre deg spillet enda mer tilfredsstillende, hver eneste vellykkede forbikjøring føles som en seier. Spesielt det å slå motstanderen med en perfekt nedbremsing smaker utrolig godt.

Imponerende regnvær

Fysikkmotoren befinner seg et sted midt mellom arkade og simulator, med andre ord er det lite å hente for dere som liker «Live for Speed» & Co. Likevel, mestringsfølelsen er enorm. Etter hvert som hjelpemidlene slås av og vanskelighetsgraden settes opp, kommer du til å bli stoltere og stoltere etter hvert som du mestrer bilen og rundetidene går ned. Hvis du har lyst kan du pille og stille på diverse innstillinger, eller overlate jobben til mekanikerne dine.

3040

Utviklerne, britiske Codemasters, har kostet på seg et imponerende værsystem, det virkelig pøser ned og du lærer deg kjapt at våt asfalt er noe helt annen en tørr. Du må tilpasse kjørestilen etter værforholdene, huske å sjekke varselet før løpet, sette på riktige dekk, krysse fingrene og ha en god depotstrategi som backup.

Tynn karrieredel

En av tingene utviklerne har skrytt mest av før lansering, er at «F1 2010» virkelig skal gi deg følelsen av å være en Formel 1-sjåfør, både på og av banen. Uheldigvis er ikke den riktignok store karrieremodusen særlig vellykket, samtaler med journalister og lignende føles unødvendig og den til dels interessante oppbygningen uferdig.

I motsetning til i de fleste bilspill, handler det ikke nødvendigvis om å vinne i «F1 2010». Du begynner på bunn hos et av de mindre lagene og jobber deg sakte, men sikkert oppover. I starten er for eksempel en tiende plass over all forventning og nok til å gjøre andre lag nysgjerrige.

Dessverre utvikler aldri modusen seg noe særlig, du når de målene laget har satt og kommer deg videre. En mer omfattende karrieredel med mer varierte mål og en bedre gjengivelse av det som skjer utenfor banen hadde vært ønskelig. Hvis du liker å spille lokal flerspiller, har du for øvrig lite å se fram til. Med unntak av karrieremodusen, kan du enten kjøre enkeltløp alene eller konkurrere med andre over nett.

Alvorlige feil

Teknisk er spillet opp og ned. Grafikken er detaljert, flyter som en drøm og gir en strålende fartsfølelse, og lydbildet er av samme høye kvalitet. Det er lenge siden jeg har spilt et så deilig bråkete spill, med et par skikkelig høyttalere kommer «F1 2010» til å sørge for flere naboklager enn «Singstar» og «Rock Band» til sammen.

Dessverre gir spillet inntrykk av at utviklerne har hatt litt dårlig tid, for «F1 2010» har en lang rekke mer eller mindre alvorlige feil. I tillegg til at det skjer mye rart ute på banen, som at tidene i forhold til motstanderne ofte er helt feil og maskinen av og til ignorerer reglen om at man må inn i depotet minst en gang, har blant annet grafikken en tendens til å stoppe litt opp midt under et løp. Jeg trenger neppe å gå nærmere inn på hvor irriterende det er, spesielt når det skjer rett før en sving.

Styggest er likevel at «F1 2010» har en uvane for å ødelegge lagrede spill. Heldigvis skjer det ikke veldig ofte, men det hjelper lite når uhellet først er ute. Jeg anbefaler at du tar en sikkerhetskopi i ny og ne.

Oppvarmingsrunden

Alt i alt føles «F1 2010» mest som en oppvarmingsrunde før 2011-sesongen og det første skikkelige spillet i serien. Selve kjernen er på plass – det er gøy å kjøre rundt, tilfredsstillende å mestre og løpene er uten unntak intense og krevende. Det som er rundt er derimot ikke like imponerende, karrieremodusen kunne godt hatt mye mer kjøtt på beinet. I tillegg trekker alle bugsene ned, forhåpentligvis kommer det snart en patch.