Anmeldelse: «Driver San Francisco»

En gang rundt år 2000 var «Driver» noe av det kuleste du kunne få tak i. Britiske Reflections bød på feite biler, heftige oppdrag, en stor spillverden og den ene hyllesten etter den andre til klassiske bilfilmer. Hvis noe en eller annen gang hadde rullet over lerretet, var sannsynligheten stor for at det var med i spillet.

Flere steg i riktig retning

Dessverre gikk ting etter hvert skikkelig på trynet og det mye omtalte «Driver 3» er ett av de verste spillene i moderne tid. Oppfølgeren, «Parallel Lines», er det med god grunn knapt noen som husker. Jubelen stod med andre ord ikke akkurat i taket da «Driver: San Fransisco» ble annonsert, og forventningene mine var ikke særlig høye da spillet ble satt i maskinen.

Heldigvis tok det ikke lang tid før det var klart og tydelig at Reflections hadde skjerpet seg skikkelig. «San Fransisco» har ikke helt det som trengs for å kunne bli kalt et toppspill, men det er mange hakk bedre enn de to forrige spillene i serien og byr på mye moro.

Ingen dødtid

Du tar kontroll over politimannen Tanner, som blir alvorlig skadet etter en kollisjon med skurken Jericho. Tanner havner i koma, noe som lar han sveve rundt i en drømmeverden og ta kontroll over enhver sjåfør og dermed ethvert kjøretøy du måtte se. Målet er lite overraskende å fange Jericho og nei, historien er ikke særlig bra. I tillegg til å være forutsigbar, er koblingen mellom drømmeverdenen og den virkelige verden utrolig søk.

Akkurat det spiller liten rolle når det gjelder selve spillet. Og når som helst kunne «hoppe» fra bil til bil eliminerer all dødtid, lar deg enkelt prøve hvilket kjøretøy du vil og åpner for artige og kreative løsninger på en del av de mange oppdragene du må gjennom. Hvis du for eksempel skal stoppe noen skurker, kan du kjapt ta kontroll over en bil som kommer motsatt vei og smelle inn i fiendene.

Underholdende hovedoppdrag

Hovedoppdragene er mange, varierte, kreative og underholdende. Du skal gjøre alt fra å hjelpe politiet, herje rundt sammen med partneren til Tanner og delta i halsbrekkende billøp, til å ta kontroll over medlemmer av Jerichos gjeng og finne ut av hva de pønsker på.

For å låse opp hovedoppdragene må du utføre diverse sideoppdrag og disse har jeg dessverre ikke like mye positivt å si om. Riktignok er de artige i starten, men det er få forskjellige typer og oppdragene blir kjapt ensformige. Siden en del av sideoppdragene er obligatoriske, legger mangelen på variasjon en skikkelig demper på spillopplevelsen. I tillegg er den kunstige intelligensen grusom, noe som kommer til å irritere deg grønn under de mange oppdragene hvor du må samarbeide med maskinen.

Heftig bilfysikk

I «Driver: San Fransisco» befinner du deg bare bak rattet, med andre ord ingen løpning rundt, og det er skikkelig deilig. Istedenfor å skulle la spilleren gjøre alt mulig, har Reflections kunnet fokusere fullt og helt på å gjøre kjøringen så artig som mulig. Og det har selskapet virkelig fått til.

De mange og varierte bilene føles deilig tunge og er morsomme å kjøre. I tillegg inviterer omgivelsene til villmannskjøring, noe som gjør det hele enda bedre. Spillets komprimerte versjon av San Fransisco er full av store hopp, krappe svinger og brede veier. Byen er også proppet med artige små utfordringen som belønner deg med penger du kan bruke til å kjøpe flere biler og oppgradere ulike ferdigheter.

Livløse omgivelser

Dessverre er ikke omgivelsene særlig spennende å utforske. I tillegg til ikke å se særlig pen ut, er byen tilnærmet blottet for liv. I motsetning til for eksempel Liberty City, skjer det knapt noen ting og i hvert fall jeg satt ofte med følelsen av å kjøre i en filmkulisse.

Den middelmådige grafikken gjelder også de fleste andre objektene i «Driver: San Fransisco», dette er ikke spillet du drar frem for å vise hva maskinen din er god for. Lydbildet, og spesielt musikken, har jeg derimot ingenting å utsette på. Utviklerne serverer skitten funk, hip-hop og litt ekstra, og låtvalget passer bestandig til det som skjer på skjermen.

Nesten toppklasse

«Driver: San Fransisco» er godt håndverk og byr på mange timer med moro for de som er glade i å herje rundt med biler. Med mer varierte sideoppdrag, litt livligere omgivelser og bedre grafikk hadde spillet vært helt i toppskiktet. Sånn som ståa er, må det nøye seg med å «bare» være bra.

4535