Anmeldelse: «Deus Ex: Human Revolution»

På vegne av redaksjonen her i Spillmagasinet ønsker jeg å unnskylde ovenfor dere, våre lesere, at vi har brukt altfor lang tid på å anmelde «Deus Ex: Human Revolution».

Grunnen er, enkelt og greit, at jeg ikke har klart å løsrive meg fra spillet. Hvert eneste ledige minutt har gått med og anbefalinger om åtte timer søvn ignorert.

Rollespill i bunn

«Human Revolution» er skodd over en tradisjonell rollespill-lest, figuren din tjener for eksempel erfaringspoeng og du kommer deg gjennom spillet ved å løse oppdrag, men utspiller seg i førsteperson og kan spilles som et helt vanlig skytespill. Valget er opp til deg og friheten er noe av det som gjør spillet så utrolig bra.

Hovedpersonen heter Adam Jensen og jobber som sikkerhetsansvarlig hos det hard prøvde bioteknologiselskapet Sarif Industries. Regnskapene viser dundrende underskudd og situasjonen blir ikke akkurat bedre når hovedlaboratoriet blir angrepet. Jensen er en av de som blir skadet og er ikke tilbake på jobb før etter seks måneder, proppfull av diverse mekaniske og biologiske forbedringer.

Langt og spennende

Disse forbedringene lar mennesker for eksempel se gjennom vegger, hoppe høyere, slå hardere, tåle mer og påvirke hva andre tenke, og er selve grunnmuren i «Deus Ex: Human Revolution».

Historien utspiller seg i 2027 og det er ikke lenger nasjoner, religioner eller lignende som står mot hverandre. Istedenfor pågår det en kamp mellom «rene» mennesker og deres forkjempere, og de som synes det er greit at mennesket har tatt evolusjonen i egne hender.

Fortellingen er spennende, engasjerende og byr på en herlig blanding av svik, håp, konspirasjoner, terrorisme, griskhet og idealisme. Det vi får servert føles troverdig, figurene du møter er interessante og du klarer sjelden å gjette hva du har i vente. Kombinert med varierte, utfordrende og underholdende oppdrag, gjorde det så jeg ikke klarte å gi meg før den fantastiske slutten rullet over skjermen etter rundt 30 timer. Og jeg har fortsatt tre mulige sluttsekvenser jeg ikke har sett.

Mange valgmuligheter

En ting som er veldig stilig med «Deus Ex: Human Revolution» og det jeg er mest glad i, er at du former store deler av spillopplevelsen selv. For eksempel er samtalene med figurene i spillet såpass godt skrudd sammen at de får deg til å tenke over hva du mener om det som blir diskutert, og de påvirker også hvordan du kommer deg gjennom oppdragene.

Et annet eksempel er at spillet lar deg spille det som du vil, riktignok med noen føringer, avhengig av hvilken retning du utvikler figuren din i. Du kan for eksempel lage en slåsskjempe, eller utvikle snikeferdighetene og luske rundt. Jeg anbefaler for øvrig sistnevnte, det er utrolig mye mer tilfredsstillende og omgivelsene åpner for mange stilige muligheter og løsninger.

Ditt eget «Bladerunner»

Omgivelsene er enorme, gjennomførte, detaljerte og innholdsrike. Jeg har brukt timesvis på bare å utforske, hacke maskiner (gjennom et kreativt og ofte krevende minispill), finne skjulte skatter, løse sideoppdrag og nyte den fabelaktige fremtidstemningen. Ofte satt jeg med følelsen av å spille hovedrollen i min egen «Bladerunner»-inspirerte film.

Teknisk er «Deus Ex: Human Revolution» upåklagelig. Grafikken er nydelig på både PC og konsoll, og lydbildet helt fantastisk. Takket være et utrolig lyddesign øker innlevelsen med flere hakk. Hvis du kan velge, bør du for øvrig gå for PC-versjonen. Så lenge du har kraftig nok maskinvare, har konsollutgavene lite å stille opp med. 360- og PS3-utgavene er så å si identiske.

Noen svakheter

Jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne gi «Human Revolution» toppkarakteren, men dessverre har spillet et par svakheter som legger en liten demper på opplevelsen. De siste oppdragene og omgivelsene lukter litt hastverksarbeid og spillet dabber av som følge av det, stemmeskuespillet er ikke alltid helt topp og bossene er irriterende. Samtlige tåler mye juling og deler ut lass med skade, og må skytes eller sprenges i filler. Hvis du for eksempel har laget en snike-Jensen, er det veldig mye lettere sagt enn gjort og bosskampene kommer til å sørge for mye irritasjon.

KNALLsterk femmer

Heldigvis er det ikke så altfor mange bosser og de er så definitivt verdt å jobbe seg gjennom. «Deus Ex: Human Revolution» er stort, interessant, engasjerende, spennende og underholdende. Femmeren er så sterk som en femmer kan bli.