Anmeldelse: Darksiders 2

Noen mye klokere enn meg har sagt at imitasjon er den beste form for smiger. Jeg håper Nintendo er enige i det, for noe nærmere «The Legend of Zelda» enn «Darksiders 2» (og «Darksiders» for den sakens skyld) er det vanskelig å komme. Med unntak av mer vold og en mørkere historie, er det nesten et en-til-en forhold mellom spillene.

Godt håndverk

Kontrollen oppfører seg tilnærmet likt, veien gjennom spillet går via ymse store huler som krever at du finner og bruker i hvert fall en spesialgjenstand, kampsystemet er en kombinasjon av å hamre løs og bruke noen spesialangrep, og bossene er alle store og imponerende å se på.

Heldigvis betyr ikke det at utviklerne har latt seg, ahem, kraftig inspirere av Nintendos klassiker at spillet er kjedelig. Hulene og omgivelsene generelt er fulle av innhold og er artige å utforske, gåtene er akkurat passe vanskelige, kampene flyter og det å styre hovedpersonen Døden (fra akopalyopsens fire ryttere) er en drøm. Han lystrer ditt minste lille vink og knappene er logisk lagt opp.

Pent å se på

Historien foregår parallelt med handlingen i forgjengeren. Himmelen og helvete er i krig og du styrer som sagt Døden, som skal bevise broren Krigs uskyld. For å gjøre det må han reise gjennom ulike eventyrland og dele ut bøttevis med juling. Handlingen kommer ikke akkurat til å vinne noen pris, men den fungerer greit som begrunnelse for hvorfor du gjør det du gjør.

Grafisk er «Darksiders 2» en fryd for øyet, med store og detaljerte omgivelser og figurer. Musikken og lyden passer perfekt til det som skjer på skjermen, mens skuespillerne har gjort en god jobb med å bringe figurene til live.

Deja-vu

På tross av at alt fungerer, må jeg innrømme at jeg skulle ønske utviklerne hadde tatt flere sjanser og gjort mer som var eget. Det er greit å la seg inspirere og implementere enkelte av andres ideer, men når følelsen av deja-vu kommer regelmessig har det gått for langt.

«Darksiders 2» er et artig actionrollespill som er verdt en titt for PS3-, Xbox 360- og PC-eiere som ikke har mulighet til å spille «Zelda», men som har veldig lyst. Spillet er på ingen måte originalt, men det klarer likevel å levere 20 timer med solid moro.