Anmeldelse: «Dark Souls»

Mange, om ikke de aller fleste, spill som utgis i dag er laget for å tilfredsstille minste felles multiplum. For å sørge for at flest mulig får en trivelig opplevelse, syr utviklere og utgivere puter under armene på spillerne. Hyppig mellomlagring, helse som automatisk kommer tilbake og god tilgang på hjelpemidler er bare noen av virkemidlene som brukes.

Ingen kjære mor

Utviklerne hos From Software har absolutt ingen tro på ideen om at spillere skal behandles pent. Tredjepersons-actionspillet «Dark Souls», oppfølgeren til fjorårets «Demon’s Souls», markedsføres med mottoet «Prepare to die» og gjør så godt det kan for å leve opp til det. Spillet er kjempevanskelig og fullstendig nådeløst, til og med de første fiendene kommer til å drepe deg gang etter gang etter gang. Faktisk er spillet såpass at med mindre du har en utrolig sterk psyke og liker å bli plaget, kommer kontroller til å fly, alt og alle få servert skyllebøtter, og spillutviklerne til å bli kalt ting jeg ikke skal nevne her.

«Dark Souls» gir inntrykk av å være designet etter filosofien om at den eneste måten å lære på, er ved å prøve og feile. De mange godt designede fiendene du møter kan betraktes som ulike puslespill, hvor du sakte men sikkert må finne ut av hvilke angrepsteknikker som fungerer og når. Læringsprosessen kan ofte kreve fryktelig mange forsøk, spesielt når det gjelder bossene, og siden lagringspunktene er langt fra hverandre kommer du til å spille samme parti mange ganger.

Nervepirrende kamper

Heldigvis er det verdt å bite tenna sammen og ta i mot all dritten spillet kaster mot deg, for få spill er så tilfredsstillende å få taket på som «Dark Souls». Hver eneste seier føles utrolig deilig og når det er en boss som må bite i gresset, kommer jubelen til å stå i taket. Kampene er intense, engasjerende, utfordrende og underholdende. Siden det er så mye som står på spill kommer du hele tiden til å være fullt konsentrert, og takket være et utmerket kampsystem er dine ferdigheter det eneste som har noe å si.

«Dark Souls» byr på tilnærmet samme presise og fysiske system som forgjengeren, for eksempel blir en fiende litt satt ut hvis han treffer skjoldet ditt. Skjold og våpen styres med skulderknappene, og ulike kombinasjoner av våpen, skjold og rustning åpner for forskjellige taktikker og teknikker. Kampene flyter og siden fiendenes angrepsmønstre er både varierte og avanserte, må du hele tiden følge med og lære av det som skjer på skjermen. Spillet har for øvrig sansen for å overraske deg ved å lære kjente fiender nye triks.

Kreativ flerspiller

Hvis du lurer på hvorfor jeg ikke har snakket noe særlig om historien, er det fordi den ikke er noe god og ei heller spiller noen rolle. I «Dark Souls» er det de nydelig og stemningsfulle eventyromgivelsene, og de grusomme monstrene som bor i dem, som er de virkelige stjernene. Og det å møte og endelig beseire ulike fiender er motivasjon nok for å jobbe seg gjennom spillet.

Akkurat som i forgjengeren har utviklerne implementert en kreativ og passiv flerspillermodus. I tillegg til at andre spillere kan legge ut notater som automatisk dukker opp i din spillverden, kan andre tre inn i spillet ditt og enten hjelpe til eller plage deg. Heldigvis er det som oftest den som ler sist, som ler best i «Dark Souls». Hvis noen oppfører seg dårlig, kan du føre dette opp på en liste og det utloves en belønning til den som slakter pøbelen.

Litt repetisjon

Det eneste jeg har å utsette på «Dark Souls», er ett av designvalgene From Software har gjort. Selv om det hadde redusert vanskelighetsgraden noe og er en av tingene jeg trekker frem i introduksjonen, kunne jeg tenkt meg mindre avstand mellom lagringspunktene. I hvert fall jeg synes det er litt kjedelig å måtte slåss mot de samme kjente fiendene igjen og igjen når man dør.

Med unntak av det lille minuset, er «Dark Souls» strålende. Hvis du like å ha det vondt og ikke er redd for en skikkelig utfordring, kan du se frem til en av de mest tilfredsstillende spillopplevelsene noensinne. Og husk, når ting går galt kan du ikke skylde på annet enn at du ikke er god nok.