Anmeldelse: «Crysis 2»

[PC] La meg begynne med full åpenhet: Helt siden FarCry dukket opp, har jeg vært en stor tilhenger av de tyske utgiverne i Crytek. De har aldri vært påfallende flinke til å lage skytespill som er gode i flerspiller, men har laget noen av de mest interessante og vakre enspillerskytespillene de siste årene.

Enspiller i fokus

Før de nå kom med oppfølgeren til et av grafisk sett tyngste spillene i historien, er det ikke til å komme utenom at forventningene var et sted mellom skyhøye og over skyene.

Flerspillerdemoen som dukket opp for noen uker siden, ga derimot liten grunn til håp. Grafikken virket på meg litt «cartoonish», samtidig som en lekte seg litt for mye med lyseffekter. Jeg synes ikke Crysis-universet har gjort seg særlig bra til flerspiller - selv om de denne gangen har forsøkt å kopiere Call of Duty på mange områder.

Da jeg så fikk tak i fullversjonen, og online-koden ikke fungerer fordi spillet mener den allerede er i bruk, understreker det nok en gang at flerspiller ikke er noe som de tar så fryktelig seriøst, selv om dette selvsagt kan være en tilfeldig feil med mitt eksemplar

Litt slapp start

Uansett. Jeg fyrte opp enspillerdelen, og i løpet av de 10 første minuttene har jeg en følelse av at nå har tyskerne virkelig bommet. Spillet føles overhodet ikke som Crysis, historien er fishy (og på PC kan du ikke hoppe over de lange mellomsekvensene), stemmeskuespillet er verre, grafikken litt slørete - og den åpenheten som gjorde Crysis interessant er fullstendig borte.

(Vi kommer ikke til å bruke mye tid på å fortelle hvordan du er en supersoldat med en høyteknologisk nanodrakt som blant annet kan gjøre deg nesten usynlig i korte perioder. Vet du ikke hva Crysis er, anbefaler vi å lese vår anmeldelse av det første spillet.)

Taktikk og smart AI

Men så kommer en seg forbi det som egentlig bare er et kjedelig training-level, og altfor lange mellomsekvenser - og spillet forandrer fullstendig karakter. Overbruken av blendingsgrafikk forsvinner, brettene åpner seg - og et skikkelig taktisk skytespill avdukes.

Det første en legger merke til etter noen skudd, er at Crytek virkelig har jobbet med den kunstige intelligensen. Motstanderne står ikke lenger bare bak barrikader og løfter hodene sine med jevne mellomrom. De løper i stedet til nye områder med hode holdt lavt, og klarer tidvis å gjøre koordinerte taktiske manøvre sammen det virkelig står respekt av. Det er mange gjemmesteder og snipersteder i New York, der spillet finner sted...

Dessverre er ikke den nye AI-en helt finpusset, for tidvis gjør de også eksepsjonelt dumme ting. Likevel får mer følelse av å spille mot utfordrende motstandere; særlig på høyere vanskelighetsgrad.

Vanskelig - og langt mellom lagringspunkter

Og når vi først snakker om vanskelighetsgrad, fremstår Crysis som et påfallende vanskelig spill. Enkelte områder er det relativt greit å komme seg gjennom, men velger du taktisk feil fremgangsmåte, er det områder som er praktisk talt umulig å komme seg gjennom.

At det på enkelte deler av spillet kan være 10-15 minutter mellom lagringspunktene, gjør at du også kan få trent på ditt eget vokabular av ukvemsord.

Men at du ikke kan lagre for hver 10. meter har også sin fordel: Du må virkelig tenke gjennom hva du gjør. Nanodrakten må brukes svært aktivt - og ser du at noe ikke fungerer, så må du forandre taktikk. Spillet er ikke i nærheten av så åpent som forgjengeren (det foregår tross alt i trange New York, fremfor jungelen i Nord-Korea), men kompenserer med det taktiske elementet, som gjør at du må utnytte omgivelsene dine mer aktivt.

Nye elementer innført

Når det gjelder ren spillbarhet har Crytek gjort en del endringer. I det første spillet kunne du velge mellom om drakten din skulle gi deg hastighet, styrke, gjennomsiktighet eller ekstra beskyttelse. I Crysis 2 har en droppet hastighet og styrke som egne valg, som i praksis bare blir aktivert om du løper eller skal hoppe høyt. Mesteparten av tiden må du nå være uten superkrefter, siden gjennomsiktighet og beskyttelse suger energi som forsvinner fort.

I tillegg har en fått et nytt taktisk element, der du kan plukke opp energi fra aliens som du dreper gjennom spillet. Denne energien kan brukes til å «kjøpe» ekstra egenskaper til drakten din, som bedre skjold og evnene til å se skjulte motstandere. Jo vanskeligere aliens du kjemper mot, jo mer energi plukker du opp.

(Om det er en bug eller bare litt dårlig videreformidlet vet jeg ikke, men av og til mister du all energien du har spart opp for å kjøpe de beste tingene etter lagringspunkter, og det er forferdelig irriterende.)

Det er skikkelig gøy

Men det viktigste med Crysis 2, som en del andre spill har slitt med den siste tiden, er at det rett og slett er gøy å spille! Tidvis føles det riktignok som om tiden skal dras ut for at enspillerdelen skal bli lengere, men omgivelsene skifter hele tiden, motstanden er variert - og brettdesignet er stort sett av svært høy kvalitet.

Historien er riktignok i beste fall forvirrende, og slutten nesten like lite tilfredsstillende som forgjengeren, men det føles ikke som om det gjør noe. Crysis 2 er bare gøy, og allerede gleder jeg meg til utvidelsespakken som helst sikkert kommer. Og jeg både tror og håper at det vil foregå utenfor byen.

PS! Dette er det første spillet til Crytek som ikke bare er laget for PC, og det merkes. Grafikken er knallfin, men ikke like revolusjonerende som Crytek tidligere har vist at de kan levere. Overraskende nok føles spillet lettere på samme maskinvare enn forgjengeren som nå er over tre år gammel. Deler av menysystemet virker også litt konsollifisert, men det er såpass subtilt at det aldri blir påfallende - og fordelen er selvsagt at du ikke trenger en splitter ny PC til 20.000 kroner for å spille.