Anmeldelse: «Call of Duty: Black Ops»

Utgivergiganten Activisions «Call of Duty: Black Ops» er årets uten tvil største spilllansering. Skytespillet er det nyeste medlemmet av den mest populære spillserien akkurat nå, og gjennom en særs vellykket PR-kampanje har selskapet klart å skape enorme forventninger.

Verden rundt

Heldigvis innfrir «Black Ops», og det så det synger etter. Utviklerstudioet Treyarch serverer seriens foreløpig beste spill, både enspiller- og flerspilleropplevelsen er helt suveren. Riktignok er det litt rusk i maskineriet, men ikke mer enn man kan leve med.

Enspillerkampanjen er en slags «Best of Kalde Krigen» og sender deg verden rundt som spesialsoldaten Alex Mason. Mason har utelukkende jobbet med hemmelige oppdrag, noe som har gitt utviklerne rom til å leke seg. I motsetning til «Modern Warfare 2» sitt forsøk på å gi et troverdig bilde av krig, har Treyarch mer hentet inspirasjon fra ville actionfilmer.

Oppdragene flyter

I løpet av den første timen har du blant annet både prøvd å utføre statskupp på Cuba og skutt ned en atomrakett i den russiske ødemarken, og det tar bare mer og mer av. Brettene og oppdragene er varierte og fulle av overraskelser, du kommer sjelden til å klare å gjette hva som venter rundt neste sving.

Et annet pluss er at det er et skikkelig driv og en ordentlig flyt i «Black Ops». «Modern Warfare 2» sine lyspistolsekvenser, hvor du står tilnærmet stille og kjemper mot enorme hærer, er nesten historie. Dessverre dukker de av og til opp og disse partiene er uten tvil enspillerdelens svakeste punkt. Et annet minus er at utviklerne av og til går litt over streken og spillet blir nesten usmakelig, andelen blod og gørr blir tidvis for høy.

Spennende historie

Historien er overraskende spennende og tålelig lang, jeg brukte et sted mellom åtte og ti timer på å komme gjennom den. Mason har blitt tatt til fange og blir avhørt av en streng og mystisk stemme. Stemmen tvinger Mason til å fortelle om hva han har gjort og hver fortelling tilsvarer ett brett.

Takket være denne måten å gjøre ting på, føles hoppene i både tid og sted naturlige. Utviklerne har også klart å snike inn diverse festlige kommentarer og konspirasjonsteorier, «Black Ops» er noe så sjeldent som et skytespill med en historie du faktisk blir interessert og engasjert i.

Lovende flerspiller

På tross av at den er meget bra, kommer mange av dere nok til å hoppe elegant over enspillerdelen. Flerspillerdelen er den flest venter på, og selv om det er for tidlig å si noe konkret er det mye som tyder på at «Black Ops» stjeler tronen fra «Modern Warfare 2».

Utviklerne har ikke kludret til noe og flerspillerdelen bygger videre på den i forgjengeren, noe som vil si at du kan se frem til kjappe, intense og krevende kamper. Både brettene og modusene er godt designet, og oppgraderingssystemet fungerer fortsatt glimrende.

Noen nyheter har det riktignok blitt plass til, hvor av den største er at du nå tjener penger i tillegg til erfaringspoeng. Pengene tjener du ved å klare ulike mål og kan blant annet brukes på våpen og diverse bonuser. Takket være dette nye systemet føler du mer at du har oppnådd noe enn i «Modern Warfare 2». Hvis du er i storform, kan du forresten satse pengene dine i ulike underholdende småkamper.

Artige zombier

Zombiemodusen fra Treyarch sitt forrige «Call of Duty»-spill, «World at War», har også fått bli med og er like artig som alltid. Det samme gjelder for øvrig et lite hemmelig bonusspill som jeg ikke har lyst til å avsløre.

Teknisk er dessverre ikke alt helt som det skal være. Grafikken er helt grei, men det er tydelig at spillmotoren begynner å dra litt på åra. Ting blir ikke bedre av at «Black Ops» har en uvane for å hakke og sliter med diverse bugs, for eksempel oppfører fiendene seg av og til rart og jeg opplevde at spillet låste seg helt et par ganger.

Lyden, derimot, er tilnærmet perfekt. Den varierte musikken passer meget bra og lydeffektene er helt utrolige, hvis du har et kraftig anlegg er det bare å nyte (og håpe på at naboene er tålmodige).

Kvalitetsspill

«Call of Duty: Black Ops» finner ikke opp hjulet på nytt, men byr på bunnsolid skytespillmoro. Historien er god, brettene er varierte og underholdende, spillet har et skikkelig driv og en ordentlig flyt, og flerspillerdelen lover veldig, veldig godt. Anbefales på det varmeste.