Anmeldelse: Boom Street

«Boom Street» er en brettspillspillflopp fra Nintendo.

Publisert

Nintendo er ett av få spillselskaper med relativt tomt skjelettskap. Dessverre har de en uvane for å være litt slappe med hvilke selskaper og utviklere de låner bort figurene sine til, noe som har resultert i en lang rekke skuffende titler.

Interessante regler

«Boom Street» hører til den tidligere Japan-eksklusive «Itadaki Street»-serien, og føyer seg pent inn i rekken av skuffende titler med Nintendo-figurer. Selve spillet er en variant av brettspillklassikeren Monopol, hovedforskjellen er at eiendommene er byttet ut med butikker.

Du skal kjøpe så mange butikker som mulig og målet er å tjene mer penger enn motstanderne. Jo flere butikker du eier innenfor samme område, jo mer må motstanderen punge ut med hvis han eller hun havner på den ruten på spillbrettet. Du kan også investere i aksjer, som hvis du er heldig øker utgiftene til motstanderne enda mer. Vinneren er den som først vender tilbake til banken med et gitt antall penger.

Ensformig

Reglene er for så vidt interessante, men dessverre fungerer ikke «Boom Street» som tv-spill. Terningen dikterer alt og spillet blir kjapt gjentagende. Du kjøper de butikkene og aksjene du kommer over, og hoster opp penger hver gang du lander på en av motstandernes sjapper. I motsetning til for eksempel Nintendos ordentlige brettspillserie, «Mario Party», er det ingen morsomme småspill eller lignende.

Dårlig spilloversettelse

Ting blir heldigvis litt bedre når du spiller med andre og enkelte av brettene er fine å se på. Dessverre hjelper det veldig lite, «Boom Street» er en dårlig oversettelse fra brettspill- og til den digitale verdenen. Spillet kan trygt ignoreres og pengene investeres i noe annet.