Anmeldelse av «Vikingane»:  Det nærmeste Monty Python du kommer på norsk

Vikingane – NRK1

Alle episodene slippes på nrk.no fredag 14. oktober. Lineær premiere fredag 21. oktober

Blunk, og du går kanskje glipp av en referanse – enten det er et spark til norske politikere (Vi får være enige om å være uenige) eller nye ledelsesteorier (Det er ikke helt meg det der...sånn fryktbasert ledelse).

LES VÅRT INTERVJU MED KÅRE CONRADI:

Kåre Conradi om sin store frykt: - Dette skal jeg ALDRI gjøre igjen

Sikkert er det at «Vikingane», som slippes i sin helhet på NRK.no i dag, fredag, er det nærmeste du kommer Monty Python på norsk TV for tida.

(Artikkelen fortsetter nedenfor videoen)

Screen9v2

Imponerende visuelt

Tross imponerende droneføring, rekvisittbruk og ikke minst kostymer, er «Vikingane» ekstremt nåtid i det språklige uttrykket. Ekstremt vil jeg si. Også typemessig.

Her har du vikingen Nils Jørgen Kaalstad som «har brukt all sin tid på tokt og plyndring» mens andre har fått kone og gård og greier. Og du har den noe viking-veike Kåre Conradi som har blitt hjemme fra tokt på grunn av ryggproblemer.

Sjelden har undertegnede sett en pyse fremstilt så troverdig og putepinlig som Conradi gjør her.

Screen9v2

Møya hans, Frøya (Silje Torp), kommer hjem med et kjede laget av peniser fra munker.

Mens de gamle nekter å gjøre ættesprang for å spare slekta og komme fort til Valhall, er Trond Fauså Aurvåg skuespilleren Rufus fra Roma som rett og slett ikke forstår at han er blitt fanget som trell.

Sammen med Conradi utgjør han de morsomste figurene i «Vikingane» basert på de første episodene, selv om Kristine Riis også må nevnes som Kaalstads vunne, men akk så misfornøyde kone.

For pratsomt

Manusforfatterne Jon Iver Helgaker og Jonas Torgersen har skapt et manus av brutale vitser, enten det er korporalt eller mot kongehus og fedreland. Det er spekket med referanser til alt og ingenting i i-landet Norge – mange vil nok gå over hodet på den aldersgruppen som kanskje vil sokne mest til serien, nemlig de tidlig i 20-årene.

Det er imidlertid noe herlig Monty Pytonesque over «Vikingane» som man enten liker eller ikke. Til tross for en del vikingbrutalitet, er morsomhetene først og fremst dialogbaserte. Det fungerer som en kule til tider, mens det andre ganger rett og slett blir litt for pratete.

Her kunne forfatterne nettopp lært en ting fra kollektivet Python.

Denne serien er slett ikke for alle, men for de som digger «Life of Brian», vil «Vikingane» by på mye moro.

Om «Vikingane» ikke faller i smak - sjekk ut hva vi mener om det mesterlige dramaet «Nobel»

Og se hva som som stemmer og ikke av disse detaljene i «Nobel» som du neppe la merke til.

Screen9v2