Anmeldelse av «Valkyrien»: En fascinerende, rufsete nedstigning i mørket

Valkyrien - NRK 1

Regi: Erik Richter Strand

Med Sven Nordin, Pål Sverre Hagen, Pia Halvorsen, Per Rafaelsen, Ellen Winther med flere

Legen Ravn (Sven Nordin) opplever en eksistensiell krise når hans eminente forskerkone Vilma (Pia Halvorsen) får en nevrologisk lidelse ingen finner ut av. Når hun forsøker å behandle seg selv, havner hun i koma.

Ravn, desperat etter å redde henne, setter seg i kontakt med dommedagskonspiratoren og sin tidligere pasient Leif (Pål Sverre Hagen), nå teknisk sjef i Oslo kommunes beredskapsetat - og med en ivrig dommedagsblogg på siden.

Screen9v2

Leif har skapt sin egen verden under den nedlagte Valkyrien T-banestasjon i Oslo. Her, ned i mørket stiger også Ravn, og sammen gjør det umake paret både store dåder og svært ødeleggende saker - drevet av en form for idealisme, desperasjon og lettere galskap.

Valkyrien er NRK1s store nye serie som skal ta opp plassen til Nobel på søndager. Først og fremst er det gledelig at de følger opp med noe helt annet enn Per-Olav Sørensens mesterlige krim-samtidsdrama.

Valkyrien minner mer om en blanding av Lars von Triers Riket og amerikanske Breaking Bad, samtidig som den er ispedd en norsk fortellerstil som gjør den til noe helt eget.

Mellom undergrunn og galskap

Pål Sverre Hagen er fantastisk god som dommedagsbloggeren Leif, som balanserer på en normalitet som enkelte ganger vipper over i fanatismen. Mens Nordin er svært troverdig som den empatiske legen som blir gal av andre grunner.

Det er etter hvert litt vanskeligere å forstå hvorfor andre rollefigurer, som tidligere kollega Unn (Ellen Birgitte Winther) så villig følger med ned i undergrunnen, men som andre TV-serier, innbyr Valkyrien til at man ikke skal kreve for mye logikk i alle svinger.

Forfriskende

Visuelt er dette noe av det bedre vi har sett i norsk TV, bruken av Oslo og omegn er original, ny og svært, svært forfriskende. Det bygger både opp under fremmedgjørelsen våre hovedroller føler og normaliteten de beveger seg i.

For de mange av oss som elsker konspirasjonsteorier, er også alle vendinger i Valkyrien en fryd å følge med på.

For andre vil Valkyrien være noe "lang".

Ttross en intrikat handling der mange av rollene får godt handlingsrom, som raneren Leo (godt spill fra Mikkel Bratt Silset), kunne Valkyrien hatt godt av å stramme inn en episode for å gjøre spenningen enda mer påtakelig.

For når det raker for duoen i nedlagte Valkyrien stasjon, rakner det seriøst med følger for hele Oslo. De bruker bare litt tid å komme dit.

Vil du se noe helt annet på en søndagskveld enn Downton Abbey og Norge i krig, er dette en annerledes kamp som er vel verdt å følge søndagene fremover på NRK1.