Anmeldelse: Asura's Wrath
Hissigproppen Asura i «Asuras Wrath» kan kunsten å dele ut juling.
Japanske actionspillutviklere har, i takt med at de har latt seg inspirere mer og mer av de vestlige, mistet sin identitet. Der hvor de før serverte spektakulære perler som «Devil May Cry» og «Ninja Gaiden», får vi nå stort sett annenrangskopier av «God of War».
Aldri sku hunden på hårene
Jeg var lenge redd for at «Asuras Wrath» skulle ende opp i den bunken, førsteinntrykket mitt var at utviklerne hadde tatt med seg det verste fra både østlige og vestlige spill. Starten er stort sett en haug lange og svulstige mellomsekvenser, ispedd noen korte sekvenser hvor du har full kontroll.
Riktignok er ikke spillet så mye mer enn dette, lange mellomsekvenser som blir avbrutt av kamper, men i motsetning til mange ganger før har utviklerne klart å gjøre det morsomt. Kampsystemet er intuitivt og dypt, fiendene varierte, mellomsekvensene spektakulære og historien interessant.
Mektige kamper
«Asuras Wrath» handler om den hevngjerrige eks-guden Asura, som har blitt forrådt av de andre gudene og skal hevne både seg selv og familien sin. I utgangspunktet er han en enkel og usympatisk kar, men etter hvert som historien utvikler seg viser han nye sider ved seg selv og jeg endte opp med å føle med han.
Kampsystemet slekter tungt på det i «God of War» og benytter seg i all hovedsak av tre knapper, men akkurat som i Sony Santa Monicas klassiker er det utrolig hva man kan gjøre med dem. Kombinert med varierte og etter hvert utfordrende fiender, sørger systemet for at kampene er utfordrende og underholdende. Du oppdager hele tiden nye måter å bruke Asuras ulike og mektige ferdigheter på.
Flotte mellomsekvenser
Mellomsekvensene er, mye takket være flott grafikk og stilig design, severdige. De andre gudene er skikkelig fæle, utviklerne viser den ene spektakulære hendelsene etter den andre og historien er, som allerede nevnt, veldig god. Selv de ofte utskjelte interaktive mellomsekvensene, som det er mange av, klarer å underholde. På tross av at du bare gjør som spillet sier og har liten innvirkning på det som faktisk skjer, skiller sekvensene seg klart fra hverandre og resultatet uten unntak spektakulært.
Tidvis passivt
Likevel, selv om jeg har hatt det morsomt med «Asuras Wrath», skulle jeg ønske utviklerne hadde gitt meg mer frihet. Det går litt for ofte for lang tid mellom hver gang man slipper til, og jeg liker ikke å være tilskuer for lenge. Da kan jeg heller se en film.
Et annet minus med spillet er at det er mye stopp og start. «Asuras Wrath» er delt opp i episoder som hver varer et sted mellom 10 og 20 minutter (med interaktive sekvenser). Mellom hver episode er det en litt for lang pause hvor spillet skal vise deg ulike statistikk og greier. Denne oppdelingen kunne med fordel vært byttet ut eller kortet ned.
Anbefales tålmodige actionsjeler
«Asuras Wrath» anbefales hvis du er lysten på et spektakulært actionspill med en god historie, og har tålmodighet til å se lange mellomsekvenser. Hvis du ikke har det så er kampene såpass morsomme at det er verdt å holde ut, men det finnes en rekke alternativer hvor avstanden mellom flotte kamper er kortere.