Anmasende panda
Den andre filmen om Kung Fu-pandaen Po kunne hatt godt av litt indre fred.
Kung Fu Panda 2 - USA 2011. Regi: Jennifer Yuh. Med (norske stemmer): Steinar Sagen, Lisa Tønne, Elin Sogn, Christoffer Staib, Tshawe Baqwa, Yosef Wolde-Mariam, Ivar Nørve
Aldersgrense: 7 år
En animert suksess kommer sjelden uten en oppfølger. Derfor er det ingen overraskelse at den overvektige kung fu-pandaen Po har fått sin film nummer to. Denne gangen setter han ut med sine Fantastiske Fem for å redde Kina fra den onde Lord Chen, som truer med å utrydde kung fu og ta over landet med en tidlig utgave av et mannevondt masseødeleggelsesvåpen. På veien er vår klossete og matglade venn nødt til å finne og stole på sin indre fred, samt avdekke sannheten om hans foreldres skjebne, etter at han til sin store forbauselse får vite at gåsa Ping ikke er hans biologiske far.
LES ALLE SIDE2s FILMANMELDELSER HER
«Kung Fu Panda»-filmene kommer fra DreamWorks, animasjonsstudioet som også står bak «Shrek»-serien – som må sies å være av atskillig høyere kvalitet. Den første filmen om Po & co hadde en del festlige referanser til klassiske martial arts-filmer, men var i overkant masete i sitt forsøk på å appellere til de yngste med heseblesende slapstick. Dette sistnevnte elementet er ikke akkurat tonet ned i oppfølgeren. Filmen fungerer klart best i sine mer følelsesladde øyeblikk, men filmskaperne virker desperat opptatt av å holde på interessen til et antatt sukkeroppspilt publikum ved hjelp av maksimal mengde med action og ablegøyer. I 3D, selvfølgelig. Innimellom er «Kung Fu Panda 2» både sjarmerende og morsom, men langt oftere er den utmattende.
«Kung Fu Panda 2» skal imidlertid ha at den ser strålende ut. Animasjonen er solid gjennomført, og de ulike kultur- og naturlandskapene fra det gamle Østen er ofte helt fabelaktige. Karakterene er dessuten artige nok, og den norske stemmeliggingen med Steinar Sagen i spissen er stødig levert. Men selve historien burde bydd på flere overraskelser, og dette kombinert med den flere ganger nevnte anmasende utførelsen gjør at man aldri virkelig engasjerer seg i det som utspiller seg mot de praktfulle bakgrunnene.
Denne filmen kunne med andre ord også hatt godt av å finne og stole på sin indre fred.