Anistons manndomsprøve
«Ryktet går» er en løselig oppfølger på klassikeren «Manndomsprøven». En tøysete historie som topper seg med at Jennifer Ansiton tar Kevin Costner til sengs.
Ryktet går (Rumor Has It). USA 2005. Regi: Rob Reiner. Med: Jennifer Aniston, Kevin Costner, Shirley MacLaine, Mark Ruffalo, Kathy Bates, Mike Baldridge med flere
Sensur: 11
«Ryktet går» har en episk inngang der fortelleren (Aniston) skisserer handlingsgangen fra «Manndomsprøven» der Mrs Robbinson (hennes bestemor) forførte den attraktive Beau Burroughs. Videre trekkes linjen opp til filmens nåtid 1997 der barnebarnet i Anistons skikkelse reiser hjem til Pasadena for å være med i søsterens bryllup.
Her får hun vite en del ting om den avdøde morens fortid, som gjør at hun tror hun er datteren til nå IT-millionær Burroughs. Hun oppsøker sin innbilte far som spilles av en solbrun og aldrende Kevin Costner. Og så skjer koblingen som også gjorde «Entrapment» med Connery/Zeta-Jones til en merkelig film: De har sex. Med fare for å virke grinete: Hva er det med disse regissørene som på død og liv skal plante amorøse handlinger mellom særs middeladrende menn og adskillig yngre kvinner?
Men altså denne filmen: På tross av at «Ryktet forteller» planter beina i en klassiker, og for så vidt har en underholdende vinkling i at tre generasjoner av kvinner skal kunne falle for samme mann, så er den over kanten plump i formen. Platte replikker fra visdommens tre, masete personligheter i Aniston og søsteren (vakre Mena Suvari fra «American Beauty») og masse Hollywood-glatt samtale om kjærligheten og meningen med livet, gjør ikke dette til noen minneverdig film. Det er en tidvis småsøt komedie, som svært mange i denne genren fra filmfabrikken - hverken mer eller mindre.
I begynnelsen er det litt gøy å se Shirley McClain i rollen som den aldrende Mrs Robinson. Men når hun tar et såkalt «ballegrep» overfor Costner ut i filmen, så er det bare å gremme seg over maltrakteringen av både den ene og den andre skuespillerens verdighet.
Regissør Rob Reiner kan så mye bedre. Gjennom 15 år har han stått bak langt flere vellykkede filmer, som komedien «Da han møtte henne» (1989) og «Et spørsmål om ære» fra 1992.