Animert julehygge

Julenissens lærling
Belgia 2010
Regi: Luc Vinciguerra
Med (norske stemmer): Nils Ole Oftebro, Kristoffer Maurstad og Anette Hoff
Aldersgrense: Tillatt for alle

Julenissen begynner å bli både glemsk og svaksynt, og innser at han snart må pensjonere seg. Men jobben kan ikke tas over av hvem som helst. Reglene sier at etterfølgeren må hete Nicholas, være foreldreløs og ha et edelt hjerte.

På et barnehjem i Australia, altså så langt unna man kan komme nissens nordlige tilholdssted, lyder to gutter det riktige navet. Den ene er en regelrett bølle, og oppfyller dermed ikke det siste kriteriet. Den andre er derimot snill som juledagen er lang og pekes dermed ut som neste nisse i rekka.

Vår Nicholas sliter imidlertid både med dårlig selvtillitt og høydeskrekk, og er slik sett ikke den mest opplagte kandidat til å fly verden rundt i slede og ta seg ubemerket inn i hus gjennom takåpninger. Men i løpet av filmen skal han gradvis vokse inn i nissedrakten, i hvert fall i overført betydning.

Jula er høysesong for filmpremierer, og noen av dem må naturligvis omhandle selve høytiden. Utgangspunktet for Julenissens lærling er påfallende likt Arthurs julegaverace som slippes neste uke, men er likevel en ganske annerledes film.

Der Arthurs julegaverace er en nokså heseblesende, 3D-animert Hollywood-produksjon med ambisjoner om å fenge hele familien (noe den for så vidt også gjør), er dette en tradisjonell tegnefilm (om enn neppe fullstendig fri digital teknologi) for de minste, preget av opphavslandet Belgias solide tegneserietradisjon.

Julenissens lærling kan riktignok bli i overkant koselig for de voksne, men det er sympatisk at det lages barnefilm uten å slenge inn en mengde vitser som passerer høyt over ungenes hoder for å hindre de voksne i å tenke på hva de skal handle til middag eller alt de har å gjøre på jobben. Jeg antar at filmens målgruppe er barn i tidlig skolealder, og at den vil treffe disse godt.

Mot slutten må Nicholas naturligvis utfordre høydeskrekken sin, i et noe påtatt hollywoodsk klimaks som ikke står helt i stil med resten av filmen. Her og der kunne manuset med hell vært mer elegant skrudd sammen, men den avsluttende moralen er i hvert fall fin nok. Selv om heller ikke denne filmen (i likhet med Arthurs julegaverace) løfter en lillefinger for å bekjempe det materialistiske aspektet ved høytiden vi er på vei inn i.

Mest av alt handler vel jula om tradisjoner, sentimentalitet og gaver, og det gjør i grunn denne filmen også. Heldigvis er den sjarmerende og ikke så rent lite gammelmodige Julenissens lærling mer opptatt av å gjenskape familiehyggen på julekvelden enn stemningen man finner i de tusen kjøpesentre tidligere på dagen.