Animert galskap

Kaos i landsbyen - Belgia/Frankrike 2009. Regi: Stephane Aubier, Vincent Patar. Med: Helge Jordal, Gustav Lorentzen, Johannes Joner, Christine Hope

Aldersgrense: 7 år

Og nå til noe helt annet, som Monty Python pleide å si. For «Kaos i landsbyen» er ikke som alle andre filmer.

Her skal vi få stifte bekjentskap med de tre samboende vennene Cowboy, Indianer og Hest. I anledning sistnevntes bursdag bestemmer de to førstenevnte seg for å mure en grill til ham, men en klønete plassert kaffekopp på et tastatur gjør at internettbestillingen av 50 murstein øker med atskillige nuller. Dette fører kort sagt til kaoset i landsbyen som loves i tittelen. Det avsindige hendelsesforløpet lar seg neppe gjengi i denne anmeldelsen, men involverer blant veldig mye annet et festlig sjøslag av en bursdagfeiring, en forførerisk pianolærerinne som også er hest, undersjøiske, veggstjelende vesener med vaffelstekende mor, og en mekanisk, snøballkastende kjempepingvin styrt av gale vitenskapsmenn.

Forvirret? Forståelig. Ordene «fantasifullt» og «ellevillt» strekker liksom ikke helt til for å beskrive denne nesten intenst ukjedelige filmen, som er en videreutvikling av en belgisk tv-serie med samme opphavsmenn. Det svært originale universet er et resultat av en fruktbar symbiose mellom friske manusideer, artige figurerer og sjarmerende animasjonsteknikk.

Våre tre venner er laget av gode, gammeldagse «vill vest»-plastikklekefigurer av nettopp en cowboy, en indianer og en hest. Mens mange av de øvrige figurene i filmens landsby er skapt av koselige, små bondegård-leker.

Filmskaperne Aubier og Patars teknikk baserer seg på avstøpninger av disse klassiske figurene, som formes om i diverse positurer før de stivner. Og som igjen animeres med «old school» bilde-for-bilde-animasjon, også kalt «stop motion».

Til sammen har de brukt hele 15.000 ulike figurer til denne filmen. Og det kan ikke være særlig færre ideer som har fått plass i manuskriptet. «Kaos i landsbyen» kan muligens best beskrives som en barnevennlig krysning mellom South Park og tidligere nevnte Monthy Python. Dette er både naivt, fandenivoldsk og herlig absurd.

Det føles også absurd å gi en grå og kjedelig firer på terningen til en så fargerik og sprudlende film som dette. Men «Kaos i landsbyen» holder dessverre ikke koken helt i mål. Eller kanskje holder den litt for mye kok. Etter hvert får så mange kreative innfall plass i denne fortellingen, at den nesten mister retningen totalt. Mot slutten er man rett og slett litt utmattet, i hvert fall om man er voksen. Jeg mistenker også at barna i salen hadde foretrukket et strammere og mer elegant siste kvarter.

Derfor ender jeg med et litt traust terningkast til en film som er alt annet enn traust – og som likevel får en meget varm anbefaling. Som sagt, dette er noe helt annet. Gå og se selv.