Angelina Jolie skuffer oss

Unbroken - USA, 2015.

Regi: Angelina Jolie.

Med: Garrett Hedlund, Domhnall Gleeson, Jack O'Connell, Finn Wittrock.

Angelina Jolie står for regien av krigsfilmen «Unbroken». Hun forteller en sterk historie, men hennes regi er dessverre ikke like imponerende.

Filmen er basert på den sanne historien om OL-løperen Louis Zamperini. I krigen gikk han gjennom mange grusomheter. Etter å ha overlevd en flystyrt, måtte han og to andre soldater leve på en flåte på havet i 47 dager. Da ble de «reddet» av japanske soldater, som satte dem i krigsleir.

Historien er nesten for utrolig til å være sann, og egentlig altfor innholdsrik til å fungere i en drøyt to timer lang film. Og det er nettopp her Jolie feiler.

Flere av Zamperinis opplevelser må ha vært uutholdelige. Men Jolie har det for travelt med å komme seg videre i historien til å dvele ved følelsene hans. Han forblir en todimensjonal figur gjennom hele filmen, og vi føler ikke at vi blir skikkelig kjent med ham.

Dette gjelder spesielt i soldatenes tid på flåten. Vi får ikke kjenne ordentlig på desperasjonen og frykten de tre soldatene kjenner. I stedet må vi bare velge å tro på det Jolie forteller.

Når han så settes i krigsleir, tør hun derimot å ta det mer med ro. Mens første halvdel av filmen går litt for fort, er siste halvdel i treigeste laget. Og heller ikke her får vi bli med inn i de mørkeste følelsene, verken til Zamperini eller hans medfanger. Vi observerer tortur og plageri, men følelsene når ikke helt inn i oss.

Et annet problem, er at Jolie er ustødig i dramaturgien. I første halvdel får vi stadig tilbakeblikk til Zamperinis ungdom og løpekarriere. Etter tilbakeblikket fra OL (som kommer like før Zamperini settes i krigsleir), stopper tilbakeblikkene. Forhistorien føles uferdig. Hvorfor får vi ikke vite hva som fikk OL-mesteren til å kaste løpekarrieren på hylla og bli soldat i stedet? Og hvorfor er det bare tilbakeblikk i første halvdel av filmen?

Når alt dette er sagt, så skal filmen ikke bare få negativ kritikk. Absolutt ikke. For tross Jolies løse grep om dramaturgien, er dette en utrolig spennende og fascinerende film. Dette skyldes selvsagt først og fremst at historien er spennende og fascinerende. Det er umulig å ikke la seg berøre av krigsheltens opplevelser og bli imponert over hans evne til aldri å gi opp. Kanskje males det et for perfekt glansbilde av Zamperini - men med tanke på hans prestasjoner, fortjener han all den heder han kan få.

Filmens troverdighet styrkes av en flott skuespillergjeng, ledet an av Jack O'Connell. Han fremstiller Zamperini med stor realisme, ikke bare i form av at han blir mager og svekket fysisk, men også med svært godt skuespill. At vi ikke kommer tettere innpå ham, er ikke O'Connells feil - men heller manuset og regien.

Resten av skuespillerne er også overbevisende. Jolie har gjort klokt i å velge skuespillere som ikke er så kjente, men i stedet finne folk som passer perfekt i rollene sine. At mange av skuespillerne ser fryktelig unge ut - noe mange av soldatene også var - er med på å styrke troverdigheten i filmen.

Jolie har ikke vært redd for å slå på stortromma i filmen, og det skal hun ha applaus for. Enkelte krigsfilmer fungerer best som lavmælte, mens store historier som denne, bør være storslåtte. Og det er den. Både bilder, musikk og form er av det pompøse slaget, og det liker vi!

«Unbroken» er en god historie fortalt på en klønete måte. Angelina Jolie klarer ikke å røre oss innerst i sjelen, og historien blir fortalt overflatisk, i stedet for at vi blir dratt med inn i den. Filmen reddes imidlertid av godt skuespill og en engasjerende historie.