Ambisiøs viking
Mads Mikkelsen som enøyd viking i en ambisiøs saga om aggresjon og religion.
Valhalla Rising - Danmark/Storbritannia 2009. Regi: Nicolas Winding Refn. Med: Mads Mikkelsen, Maarten Steven, Jamie Sives, Ewan Stewart, Gary Lewis, Gordon Brown, Gary Mccormack, Andrew Flanagan, Alexander Morton, Stewart Porter, Matthew Zajac, James Ramsey
Aldersgrense: 15 år (frarådes unge under 15 år)
Nicolas Winding Refn var en viktig bidragsyter til dansk films voldsomme framgang på nittitallet, med den hardtslående «Pusher» og den blodige «Bleeder». Førstnevnte med to oppfølgere i påfølgende tiår. Etter den amerikanske floppen «Fear X», slo den danske regissøren seg igjen fram med den ambisiøse, britiske fengselsfuglbiografien «Bronson», som var å se på norske kinoer i fjor.
LES ALLE SIDE2s FILMANMELDELSER HER
Enda høyere ambisjoner viser han med den britisk-danske vikingsagaen «Valhalla Rising», hvor han igjen bruker Mads Mikkelsen i hovedrollen, og har skrevet manus sammen med den norske forfatteren Roy Jacobsen. Her skal det dreie seg om aggresjon og religion, i en beinhard verden uten særlig toleranse for fysisk eller psykisk svakhet.
Med slagkraft og bravur spiller Mikkelsen den stumme og enøyde trellen med det opplagte tilnavnet «One-Eye», som holder seg gående gjennom sine overlegne seire i gladiatoraktige nevekamper på liv og død.
Når han omsider kommer seg løs og overmanner klanen som holder ham fanget, får han følge på sin vei videre av en ung gutt, som heretter snakker for ham. Sammen støter de på en korsfarende gruppe vikinger som søker det angivelig hellige landet, og blir med dem ut på en tåkete, dyster og brutal reise med klare paralleller til både Conrads «Heart of Darkness» og Herzogs «Aguirre».
Winding Refn forteller sin enkle, men likevel ikke spesielt tydelige fortelling med et formsikkert og utfordrende filmspråk, preget av dvelende bilder, sterke farger, sparsommelig dialog og monoton musikk. Stemningen i filmen fikk meg til å tenke på landsmannen Lars von Triers «Antichrist», trolig også fordi de to filmene har et visst tematisk slektskap med hverandre. Men jeg vil likevel anta at Winding Refn har høstet mer inspirasjon fra verkene til Stanley Kubrick, Sergio Leone og Dario Argento.
«Valhalla Rising» er en svært ambisiøs beretning i både form og innhold, litt på vondt men mest på godt. Den er riktignok ikke helt forløst på det åndelige planet, som jo er en essensiell del av filmen, men Winding Refn skal ha for forsøket. Med denne produksjonen viser han seg igjen som en av Skandinavias mest interessante filmskapere, som bør få fortsette sin kompromissløse berserkgang på det internasjonale filmlandskapet. Det er grunn til å tro at han vil reise seg til noe veldig stort.
SE VIDEO AV VALHALLA RISING