Alvorlig morsom lærdom

Regi: Hans Petter Moland. Med:, Ane Dahl Torp, Stig Henrik Hoff, Jan Gunnar Røise, Silje Torp Færavåg, Fritjof Saaheim, Ane Ryg, Ingrid Bolsø Berdal og Jon Øigarden.

«Gymnaslærer Pedersen» er Hans Petter Molands første film siden «The Beautiful Country». I samspill med sine hovedpersoner, Kristoffer Joner og Ane Dahl Torp, har regissøren både fått frem litt politisk krutt og mye seksuell kraft. For alle som ikke tar samfunnets maktspill for alvorlig, er dette en fornøyelig affere.

Det er en naiv gjeng med radikalere i Larvik vi møter gjennom lektor Pedersens tilbakeblikk på sitt politiske liv. En gruppe mennesker som bruker lang tid på å innse konsekvensen av sin retorikk. Engasjementet var stort, men noen bred appell hadde aldri maoismen. Dette kommer veldig godt frem i denne vittige fortellingen fra et lite politisk miljø i en liten norsk by.

Tidlig på 70-tallet var vår mann både en engasjert marxist-leninistisk lektor og en ganske kåt familiefar. Kanskje først bare sprengkåt og så bare dypt fascinert av både en dame og av politikken.

Ikke at det hjelper mye på den politiske kampen i Larvik. Det skjer store ting i Kina og andre deler av verden, men denne gruppen mennesker får ikke mye til. Fortvilelsen og oppgittheten som siger inn over disse engasjerte menneskene føles ekte.

Taktfast og med kraftig vokal dras vi også med inn i kampen for folkets rettigheter. Som musikken dro opp sine partifeller, blir vi tatt med til en tid der visuelle effekter var av det mer enkle slaget.

Det er sjelden man under slike hyggelige filmopplevelser henger seg opp i byens bakteppe og andre kulisser, men denne gangen er det slurvet litt med detaljene. Moderne vindu, strekkoder og nymotens penner ser ut til å ha sneket seg inn i 70-tallets filmatiske ramme.

Slikt ødelegger når to av Norges dyktigste skuespillere til tider får briljere når ting raser sammen på flere plan og kamplysten forsvinner. Sjelden har vel en politisk nedtur vært portrettert på en mer fornøyelig måte.