Altfor mye

«Priest» er altfor dyster, altfor mørk og altfor pompøs.

Publisert

Priest – USA, 2011. Regi: Scott Charles Stewart. Med: Paul Bettany, Cam Gigandet, Karl Urban, Maggie Q, Lily Collins, Christopher Plummer.

Aldersgrense: 15 år

Vi befinner oss i et parallelt univers. Her har mennesket delt verden med vampyrer. Vampyrene er sterke og raskere enn oss, men vi har et våpen de ikke kan vinne over: Sola.

Menneskeheten styres av kirken, som lever under mottoet «Hvis du trosser kirken, trosser du Gud». En gruppe såkalte prester – mennesker med utrolige evner – sendes ut for å bekjempe vampyrene. Og de lykkes. Vampyrene settes i reservater og kirkerådet forteller alle at de er trygge så lenge de stoler på Gud.

Men så angriper vampyrene igjen. Vår helt stoler ikke på kirkerådet, som hevder at det bare var ville dyr. Han trosser kirken og vil prøve å stoppe vampyrene.

«Priest» viser oss en mørk og dyster verden. Dette kan være både stemningsfullt og stilig, men i denne filmen blir det for mye av det gode. Publikum får ikke en eneste pause fra det mørke og dystre, og man blir nesten sliten av det. For at noe slikt skal fungere optimalt, bør vi få se noen kontraster, slik at vi ser det mørke mot det lyse. Hvis ikke blir det bare slitsomt.

På samme måte burde regissør Scott Charles Stewart tatt noen rolige pauser uten pompøse bilder og musikk. Dette blir også altfor mye.

Vampyrenes utseende er gjort på en fin måte – noe som selvsagt kommer av at den er basert på en koreansk tegneserie. Her er det ingen vakre «Twilight»-inspirerte vampyrer, men blinde monstre som angriper som dyr. Dette fungerer bra, og vampyrene ser både skumle og realistiske ut.

Historien er ikke original, men fungerer greit. Det er skummelt å bli med presten inn i vampyrgrottene og spennende når det nærmer seg klimaks. Men dette er ikke en film som skiller seg ut eller som kommer til å bli husket i årevis. Selv om den viser storslåtte bilder av skremmende byer, blir det ikke engasjerende nok.

Og nettopp det uengasjerende er også noe filmen taper på. Vi får ingen sympati med verken hovedkarakterer, mennesker eller vampyrer. Vi bryr oss ikke noe om hvorvidt hovedpersonene lykkes i sin vampyrjakt eller om de blir drept av vampyrene.

«Priest» passer best for de som i utgangspunktet er fan av tegneserien. Andre vil ikke få noe særlig ut av filmen.