Alt du trenger er kjærlighet

Across the Universe - USA, 2007. Regi: Julie Taymor. Med: Evan Rachel Wood, Jim Sturgess, Bono, Joe Anderson, Dana Fuchs, Salma Hayek, Joe Cocker, Eddie Izzard.

Aldersgrense: 11 år.

At Beatles musikk takler overgangen til en moderne film, er det ingen tvil om. I «Across the Universe» får du møte Beatles på en helt ny måte.

Filmen foregår på 1960-tallet, hvor den søte, amerikanske jenta Lucy møter den barske, britiske Jude. Og bare så det er klart: Navnene er ikke tilfeldig valgt.

Lucy opplever å miste sin første kjæreste i Vietnamkrigen. Da også broren får beskjed om å reise til Vietnam, engasjerer hun seg i kampen mot krigen. Jude er ikke like ivrig i aksjonen, og snart begynner forholdet å rakne.

Historien i seg selv er ikke spesielt original. I «Across the Universe» er det musikken som gjør filmen til noe helt utenom det vanlige.

Først og fremst skaper musikken en stemning vi sjelden ser på film. Hele filmen er spekket med Beatles-sanger, med et helt nytt arrangement og andre stemmer. «I Want To Hold Your Hand» har blitt en ballade, «Let It Be» blir gospel og «I Am The Walrus» synges av Bono.

Ja, du leste riktig. Bono gjør sin skuespillerdebut som forfatteren Dr. Robert. Han er riktignok ingen stor skuespiller, men hans store stemme gjør det korte innslaget med Dr. Robert til et lite høydepunkt.

De andre skuespillerne gjør det bra. Lucy spilles av Evan Rachel Wood, som tidligere har spilt i filmer som «Thirteen» og «Down in the Valley». Som Jude finner vi Jim Sturgess. Begge har flotte stemmer og spiller svært troverdig. Joe Anderson, som spiller Lucys bror Max, gjør også en god figur.

Enkelte av scenene i filmen blir veldig sære og uforståelige. Som da karakterene tar LSD og havner på en eng med et sirkustelt og rare kuer. Men selv om dette er spesielt, fungerer det bra. I en Beatles-musikal er man åpen for det meste, og de absurde scenene fremstår som humoristiske og originale.

Deler av midtpartiet trekker imidlertid filmen noe ned. Det blir litt kjedelig, og man savner gnisten som var i begynnelsen av filmen. Mot slutten tar den seg heldigvis opp igjen, og etter filmens pompøse avslutning, glemmer man det ikke fullt så gode midtpartiet.

Beatles-fans vil trolig synes de nye versjonene av sangene er rare i begynnelsen, men det tar ikke lang tid før du smelter inn i universet. De musikkansvarlige har vært tro mot 1960-tallet og Beatles, selv om de beveger seg bort fra deres stil. Det danner musikk som både Beatles-fans og de som ikke er fans kan like.

Liker du romantiske filmer vil du la deg fange av de flotte karakterene og melodiøse sangene. Og uansett om du levde på 1960-tallet eller ikke, vil du kunne drømme deg tilbake til Beatles' tiår.