- Alkoholen slår til når de kommer inn og kroppen blir varm

Julebordssesongen gir mer bråk enn vanlig, men for hovedstadens dørvakter er det mye å bryne seg på året rundt.

Publisert

AKER BRYGGE/(Side2): Årets julebordsesong er i gang og titusener av arbeidsfolk kler seg i finstasen og drikker seg fulle på arbeidsgiverens regning.

- Dette er den verste tiden på året for oss dørvakter. Det kommer en del mennesker som normalt ikke er ute, og det preger bymiljøet, sier André Aasheim, daglig leder i Public Security, til Side2.

Selskapet han driver har ansvaret for vaktholdet ved flere av hovedstadens største ute- og serveringssteder. Etter å ha vært en del av utelivsbransjen i flere tiår har Aasheim god kjennskap til hva som skjer når festsesongen sparkes i gang i desember, og han avslører at det ikke bare er fylla som representerer en trussel i disse dager.

- Folk sitter på vorspiel før de går ut i kulden. Den kalde luften gjør at de føler seg mer edru enn de gjerne er, og så slår alkoholen til når de kommer inn og kroppen blir varm - da kan man fort bli overstadig beruset.

De mest leste sakene i Nettavisen nå:

- Det er skremmende
For at serveringsstedene ikke skal stå i fare for å miste sin skjenkebevilling er det essensielt at de som har ansvaret for vaktholdet har et våkent øye, og sørger for at synlig berusede personer forlater premissene. Siden overholdning av skjenkereglene skjer etter skjønnsmessig grunnlag legger ikke Aasheim skjul på at det er en utfordring å sørge for at reglene overholdes.

- Det er ofte slik at vårt skjønn er litt annerledes en skjenkekontrollørens. Det som er vår utfordring, og vår største skrekk, er at den som skal vurdere vår jobb er en 20 år gammel student som ikke har den ballasten og den skjønnsvurderingen som trengs, sier Aasheim.

Dørvakten er ikke alene om å kritisere måten Næringsetaten driver sine skjenkkontroller på. Utelivsbaron Bo Vivike raste etter at trendutestedet Bar Vulkan i Oslo, som han eier sammen med Jørn Morten Grønneberg, fikk inndratt sin skjenkebevilling tidligere i år.

- Vi føler at kontrollørene nærmest leter seg fram til forhold som de kan skrive anmerkninger på, og at våre kommentarer ikke blir tillagt vekt i tilstrekkelig grad. Tilfeldigheten rundt kontrollene er for store, sa Vivike til Side2 i august i år.

Næringsetaten på sin side svarte kritikken med å påpeke at det offentlige organet er pålagt å kontrollere steder med bevilling minst en gang i året, og at de som gjennomfører kontrollene er kompetente nok til å utføre arbeidet de er satt til.

Aasheim er imidlertid ikke helt overbevist.

- Det er skremmende at en person kan komme og bestemme at man skal stenge et utested som omsetter for mange millioner kroner, bare fordi han eller hun vurderer annerledes enn de som har stått i døren i 20 år, fortvile han.

Les også:Slik avdekkes utelivsbransjens lovbrytere

- Skal vi ringe politet eller ikke?
Foruten å være en trussel for skjenkebevillingen er berusede personer også en fare for sikkerheten. Det er gjerne i kombinasjon med alkohol at voldelige situasjoner oppstår, og det har skjedd mer enn en gang at en dørvakt har fått negativ medieomtale etter å ha behandlet en gjest med makt.

- Situasjonen oppstår gjerne om man ønsker å ta med en person ut fordi han eller hun er synlig beruset, eller fordi det har oppstått en situasjon som gjør at man vil fjerne vedkommende. Mye løses med prat og de fleste skjønner at de må gå, men så har du de som nekter, sier Aashem.

Mens dørvaktene har lov til å bortvise folk, er det kun politiet som har mydnighet til å legge hånd på trøblete gjester.

- Spørsmålet er da om vi skal ringe politiet eller ikke? Gjør vi det hver gang så har vi ikke lenger noen funksjon, mener Aasheim, som opplyser om at dørvaktene i prinsippet skal gripe inn om det blir begått et lovbrudd, men at de i bunn og grunn selv da ikke har noen myndighet.

- Jeg forsvarer ikke at dørvakter går til angrep, men ofte er det en lang historie bak. De er på ingen måte berettiget å gå til angrep, men historien bak forklarer veldig ofte hvorfor ting eskalerer. De gangene en dørvakt har brukt vold er når situasjonen har eskalert. Når det går opp for den vi geleider ut at han eller hun er i ferd med å bli kastet ut kan de ofte slå, og i slike tilfeller kan en dørvakt handle i selvforsvar.

- Dørvaktene var ofte selv kriminelle
Dørvakten opplyser videre om at strengere bransjeregler har endret måten han og konkurrentene driver butikk på. Vaktselskapene må blant annet sørge for at deres ansatte gjennomfører nødvendig utdannelse før de settes i aksjon, og en vandelsattest må innhentes. Har den potensielle arbeidstakeren en volds- eller narkotikadom på seg får de ikke jobb i døren.

- Siden det tidligere ikke var noen krav til utdanning og vandelssjekk var dørvaktene ofte selv kriminelle, og de styrte gjerne nettverket av salg og annen type kriminalitet inne på utestedene, svarer Aasheim på spørsmål om hvorfor dørvaktbransjen har et noe frynsete rykte.

- Før var det ofte slik at det var dørvaktene som hadde størst kontroll på et utested. De kunne styre hvor salget av narkotika fant sted, og de kunne gi beskjed om myndighetene var på vei. Sånn håper jeg det ikke er lenger.

Er det mye dop på utestedene i Oslo nå?

- Før var åpenlyst dopmisbruk noe som foregikk blant mennesker som var på kanten med loven eller blant typiske partymennesker. Nå er det Ola nordmann som bruker dop, og du kan finne naboen din med en stripe på toalettet, sier Aasheim som mener at narkotika av en eller annen grunn har blitt mer allment akseptert.

- Tar vi noen med en pose så beslaglegger vi det, og overleverer både beslaget og personen til politiet.

- Det er håpløst
Samarbeidet mellom politi og dørvakter er etter forholdene bra, mener Aasheim. Han opplyser imidlertid at det er nærmest umulig å få tak i de offentlige myndighetene mellom klokken 01:30 og 03:30 i helgedagene, og at dette representerer en trussel for hans ansatte.

- Det er håpløst å komme gjennom til politiet fordi alle prøver å få tak i dem på samme nummer. Det har hendt at jeg har ringt og det har kommet fire politibiler, mens alt jeg egentlig trengte var en konstabel som sørget for at en person forlot området. Men det har også hendt at det har vært masseslagsmål og jeg ikke har klart å komme gjennom på telefonen, sier Aasheim, som gjerne skulle sett at de som jobber med sikkerhet i Oslo kunne kontaktet politiet via et eget telefonnummer.

- Jeg sier ikke at vi skal fortrinnsbehandles over Ola Nordmann, men i helgene bør vi ha et nummer som bare vi kan ringe inn til. Da hadde det blitt større trygghet rundt den jobben vi gjør.

På grunn av den begrensede tilgangen på politiressurser priser Aasheim seg lykkelig over at folk, stort sett, har respekt for myndighetene når de først ankommer.

- Når det først oppstår en situasjon, som en slåsskamp, så er den over på to minutter. Da gjelder det å få tak i de riktige folkene fort. Det kan være vanskelig. Vi har opplevd at folk har stått i to timer utenfor et utested, etter at de har blitt nektet adgang, og da er det klart at det går på tålmodigheten løs for oss som jobber der. Slike situasjoner løses ofte ved at politiet er på stedet.

- Hvilken makt har dere da?

- Vi har mye makt. Vi har makt til å bestemme hvordan kvelden din blir fordi vi kan bestemme hvem som kan og ikke kan komme inn på et utested så lenge det ikke går på rase, kjønn eller en annen form for diskriminering. Vi har mye makt i de grensene vi kan sette, svarer Aasheim.

- Reaksjonen fra dem som er eldre er ofte sterkere
Og mange vil nok bli nektet adgang til serverings- og utesteder i disse dager. Aasheim er nemlig av den klare oppfatning at folk drikker mer på denne tiden av året, spesielt om sjefen betaler moroa.

- Det er klart det er mer fyll i julebordsesongen og da kan det lettere bli konflikter. Slitne arbeidsfolk går ofte rett fra jobb og til julebordet og da blir de fort full. Spesielt når firmaet betaler drikken.

Til tross for dette ser ikke Aasheim behov for å øke vaktholdet nevneverdig i disse tider.

- På de stedene som vi normalt ikke har vakt onsdag og torsdag setter vi gjerne inn en mann i julebordsesongen for det blir lettere bråk siden det er større alkoholinntak og det er flere ute.

Han fortsetter:

- Ofte er reaksjonen fra dem som er eldre sterkere. Om du er godt voksen og mener du kan drikke og det kommer en fyr bort til deg som kunne vært sønnen din og ber deg gå fordi du har drukket for mye så kan det komme noen reaksjoner, sier Aasheim.