Alenemor Silje (35) ble døv som barn: - Lei av at folk tror det holder med høreapparat

(Romerikes Blad):  Silje ble født sterkt tunghørt, men hadde godt utbytte av høreapparat i de aller første barneårene.

– Jeg hadde en tale som gjorde at andre kunne oppfatte det jeg sa, men hørselen min ble gradvis dårligere. Da jeg var mellom 10 og 13 år forsvant hørselen min helt. Jeg lærte tegn til tale og tegnspråk i barnehagen, noe som betydde mye for meg, forteller Silje.

Avhengig av tolk

Hun fortsatte å bruke høreapparat i noen år, men trivdes bedre med tegnspråk.

– Tegnspråk ble veldig viktig for meg. Vi døve er helt avhengige av å bruke tolk. Og for å bruke tolk må man jo kunne tegnspråk. Tegnspråket gjorde meg tryggere på meg selv, og jeg følte meg likestilt og inkludert i skole, familieliv og i arbeidslivet, sier hun.

Sønnen til utredning

Silje brenner ekstra mye for bruk av tegnspråk etter at hun ble mamma til sønnen Birk (2), som er under utredning for hørselshemning.

– Birk har hørt dårlig siden han ble født. Men audiografene mener at det er på grunn av væske i mellomørene, og at han vil få normal hørsel når all væske er ute. Men hans historie minner mye om min. Jeg vil ikke gjøre ham mer hørselshemmet enn han er og venter til utredningen er ferdig. Men viser det seg at han er tunghørt, må jeg vurdere å få ham inn i en barnehage der det er tilrettelagt for ham, sier hun.

I dag bruker hun både tale, tegn til tale og tegnspråk når hun snakket med sønnen sin.

– Tegnspråket er nøkkelen til et godt norsk språk for meg. Så sønnen min skal lære seg tegnspråk uansett om han hører normalt eller ikke, smiler hun.

Følg Siljes hverdag på bloggen www.hendenemine.blogg.no

Mistet kjæresten

Da Silje var 23 år, opplevde hun å miste samboeren sin. Terje ble drept da en somalisk mann gikk amok med kniv på en trikk ved Bislett, i det som omtales som trikkedrapet.

– Terje var også døv. Det er mange som har spurt meg om jeg tror han hadde overlevd hvis han hadde hørt hva som skjedde rundt ham. Men sannheten er at jeg ikke vet. Jeg var ikke inne i trikken da det skjedde, men utenfor i alt kaoset, sier hun.

Etterpå ble det viktig for Silje å få med seg all informasjon.

– Det ga meg trygghet å vite hvor saken sto og hvor gjerningsmannen var. Og jeg ble sint da jeg ikke fikk tilgang til alt jeg lurte på fordi jeg var døv. Det fikk meg til å forstå hvor viktig det er med tolk i ulike sammenhenger. Jeg fikk bare tolk ved akutte tilfeller da jeg skulle ha møte med politiet, med advokaten min og under rettssaken, sier hun.

Les også: Gunde Svan bryter sammen når han snakker om Wassberg

Ansatt i barnehage

Silje har studert til førskolelærer og barn med særskilt behov, og jobber i dag som tegnspråkansvarlig assistent i en barnehage på Sørumsand.

– Jeg har alltid jobbet innenfor tegnspråk, men det er første gang jeg er i jobb der jeg er den eneste som er hørselshemmet. I noen situasjoner bruker jeg tolk. Ellers kommuniserer jeg direkte med barn og voksne ved enten tegnspråk, tegn til tale eller tale. De er flinke til å se på meg og jeg er god til å munnavlese, forteller hun.

Hører stemmen sin igjen

Da Silje var 30 år fikk hun operert inn Cochlea-implantat (ci) på det venstre øret. Det er et høyteknologisk hjelpemiddel som gjør det mulig for døve personer å oppfatte lyd og å kunne utvikle tale. I fjor fikk hun operert inn ci også på det høyre øret sitt.

– For første gang på nærmere 20 år kunne jeg høre min egen stemme uten å skrike. Men selv om jeg har ci er jeg fortsatt døv, og det er viktig for meg å bruke tegnspråk, Jeg synes ikke man skal ta det som en selvfølge å tro at en som er tunghørt har lært seg å snakke, eller at hun hører bedre med høreapparat. Det skal noen ganger mer til for å føle seg inkludert, sier hun.

– Et fullverdig språk

– Tegnspråk gjør at vi kan leve fullt ut som mennesker uten kommunikasjonshindringer, sier generalsekretær Bjørn A. Kristiansen i Norges Døveforbund.

Han mener det er mange myter knyttet til tegnspråk og døves livssituasjoner.

– Mange tror at tegnspråk er et hjelpespråk og at døve er mindre selvstendige enn andre. Men norsk tegnspråk er et fullverdig språk på lik linje med andre språk, og en del av den norske kulturarven. For mange av oss er tegnspråk det naturlige språket som vi behersker fullt ut, i motsetning til talespråket, sier generalsekretæren.

Han mener tolketjenesten er billetten inn til samfunnet for mange døve og hørselshemmede. Det var Norges Døveforbund som i sin tid etablerte tolketjenesten, som ble overtatt av det offentlige i 1994.

– Det er takket være tolketjenesten at døve og hørselshemmede nå tar lik utdanning på lik linje med andre og også har samme forutsetninger som alle andre innen yrkeslivet. Døve og hørselshemmede er i dag mye bedre inkludert i det norske samfunnet. Ved å ha en tegnspråktolker kan vi delta i alle samfunnsarenaer, enten det gjelder utdanning, arbeid, familie eller venner, sier han.

Les flere saker fra rb.no her!