Ajm jeddi II
Far og sønn: En ekspedisjon blir til.
Når høsten kommer tenker jeg på sommeren. Ikke på den som har vært, men på den som kommer. At den befinner seg langt unna er bare en fordel. Det gjør den enklere å tenke på. Kanskje er det også derfor jeg tenker på den. Avstanden i tid gjør at alt virker mulig. Dessuten kan denne avstanden brukes til noe.
Les også: Hva skjedde med Villmarksjenta?
Jeg liker å planlegge. For August er det motsatt. August er sønnen min. Han er fem år. Han forholder seg verken til fortid eller fremtid. Han kan strekke seg til å spørre hvor lenge det er til helga eller hva han gjorde i går. Utover det er han et menneske som tilbringer all sin tid i presens. Planlegging er noe han finner uutholdelig. Er det noe han gleder seg til, vil han straks sette i gang med å gjøre det, og hvis jeg sier vent, vi må planlegge først, da faller han liksom sammen og mister alt pågangsmot. Jeg kan forstå ham. Det er noe provoserende over folk som alltid skal planlegge. Jeg synes det ikke selv, men jeg holder muligheten åpen for at andre kan oppleve det sånn.
Les også: Gi barna en øks
Vi liker å være ute. Fiske eller brenne bål eller sove i telt. Vi har gjort det ganske ofte, men i små porsjoner og under kontrollerte forhold. En mørk høstdag sa jeg til August: Kanskje vi skal gjøre noe større til neste år? Kanskje vi skal dra på en ordentlig ekspedisjon sammen?
Han virket skuffet. Jeg sa: Du mangler bare underbukser, så har du like mye utstyr som Tarzan hadde.
Les også: Problemgutten fra Berserk
Han svarte: Ja! Når? Nå?
Nå er det mørkt og utrivelig i naturen. Vi må vente til sommeren, svarte jeg.
Så fortalte jeg litt om hva en ekspedisjon innebærer. Jeg nevnte kart og gps og andre imponerende hjelpemidler, sånn at han skulle forstå at noe såpass stort faktisk krever planlegging. Jeg sa at det var bra at det var lenge til sommeren, for det var mye vi måtte ordne innen den tid. For det første måtte vi finne ut hvor vi skulle dra. For det andre måtte vi få oversikt over utstyret vårt, hva vi hadde og hva vi manglet.
Dette var han enig i.
Les også: Småbarnsforeldres overlevelsesguide
Han ville gå gjennom utstyret først. Jeg ba ham skrive ned det han allerede hadde. Han skrev ordet KNIV på et hvitt ark, med K-en feil vei. Dette var altså alt han hadde. En speiderkniv som jeg hadde kjøpt til ham den sommeren han fylte tre, gutteversjonen, med lys lærslire og et lakkert, trehvitt håndtak med rød maling i enden. Det var ikke mye. Men hadde vi levd for 300 år siden ville jeg kanskje tenkt at det var nok.
Han virket skuffet.
Jeg sa: Du mangler bare underbukser, så har du like mye utstyr som Tarzan hadde.
Les også: Skal jeg bli frisk må jeg ut
Han ble sittende med det hvite arket foran seg. Jeg kunne se at han tenkte, og etter en stund begynte han å ramse opp flere ting. Først sa han dem høyt. Så skrev han dem ned med litt hjelp fra meg:
SOVEPOSE
TELT
FISKESTANG
KRÅKS
PINNEBRØD
VANNFLASKE
Jeg så over lista og sa jeg syntes den var fin. Variert og med noen overraskende innslag. Teltet vi hadde var et firemannstelt, beregnet på hele familien. Det var for tungt å dra på gjennom en hel ekspedisjon, så der måtte vi skaffe oss et nytt. Han var enig i det og foreslo et rødt. Jeg sa det var lurt at han hadde skrevet opp KRÅKS, for de er deilige å gå med hvis det er tørt i leiren, særlig etter en lang dag med fjellstøvler. Fiskestang og sovepose og vannflaske hadde han også, tre viktige bestanddeler i ekspedisjonslivet.
Les også: Gutten som ble reddet av Lars Monsen
Jeg spurte hvorfor han hadde skrevet ordet PINNEBRØD på lista, det var vel ikke noe han oppbevarte på samme måte som telt og sovepose? Nei, svarte han, det var ikke sånn at han hadde et pinnebrød liggende, men han visste hvordan man lager pinnebrød, og derfor hadde han skrevet det ned. Jeg sa at det var lurt gjort, for pinnebrød skulle vi spise mye av under ekspedisjonen. I tillegg måtte vi ha med spesiallaget turmat, for hvis vi skulle være lenge borte, var det viktig at vi pakket så lett som mulig. Jeg forklarte at frysetørket turmat finnes i mange ulike retter og smaker. Vi ble enige om å arrangere en prøvesmaking. Vi skulle teste 6-7 ulike retter og kåre de to beste. De skulle vi ta med oss på ekspedisjonen. Det var de to rettene August likte best som skulle velges. Om de også var mine favoritter, var av underordnet betydning.
Andre ting vi kom fram til:
- Avreise: 20. juni 2015
- Varighet: 10 dager
- August skal sove innerst, lengst vekk fra den skumle teltåpningen.
- Sted: Foreløpig usikkert.
Fortsettelse følger.
Torbjørn Ekelund (f. 1971) er en av fire som startet Harvest. Han er litteraturanmelder, forlagsredaktør og fluefisker. Bor på Tåsen i Oslo, noen få t-banestopp unna Nordmarka. Høsten 2014 gir han ut boka "Året i skogen. En mikroekspedisjon" på Cappelen Damm.
Artikkelen er først publisert på harvest.as. Les også: